Landet alle vil ha

Costa Blanca er populært. Det er ikke noe nytt: Gjennom historien har mange folkeslag og riker trivdes og satt sitt preg på Den Hvite Kysten. De fleste erobrere ankom med skip, andre kom over land fra ulike deler av Europa. En rekke kulturer har vært med å forme dette landet og bidratt til å skape det Spania som møter oss i dag. 

Først ute: ibererne

Ibererne er det eldste folkeslaget man har spor etter i det som i dag utgjør Provinsen Alicante. Her finnes en rekke arkeologiske funnsteder fra den iberiske perioden, blant de viktigste er festningsverket La Serreta nær Alcoy. I La Serreta har arkeologene blant annet avdekket den eldste kjente inskripsjonen på iberisk. 

”Hva er iberisk?” spør du kanskje. Det vet ikke engang språkforskerne. Iberisk blir riktignok omtalt både i tidlige greske og romerske kilder, men det ligner ikke på noen av disse språkene. Funn kan tyde på at det er i slekt med baskisk, men det er ingen etablert enighet om hvilken språkfamilie iberisk skal plasseres i. Sikkert er det at iberisk gradvis ble erstattet av latin og døde ut etter som romerne fattet interesse for og etablerte seg på den iberiske halvøya.

Dama de Elche, the Lady of Elche, stammer fra den iberiske perioden på Costa Blanca.

Har du vært på det nasjonale arkeologiske museet i Madrid, har du kanskje sett den nydelige bysten som gjerne omtales som Damen fra Elche. Kalksteinsfiguren fra det 4. århundre f.Kr, er nok det mest kjente arkeologiske funnet fra den iberiske perioden på Costa Blanca. Eksperter mener Damen er påvirket av gresk kunst, og det kan stemme. Grekerne som også var en stormakt i Middelhavsregionen på denne tiden, holdt seg nemlig i hovedsak langs kysten nord for dagens Alicante by.

Lignende skulpturer, også de hugget i lokal kalkstein, er riktignok funnet et par andre steder langs den spanske sør-østkysten, blant annet i Guardamar. Dama de Guardamar er slående lik Dama de Elche og har som førstnevnte, en iøynefallende, hjullignende ørepynt. 

Grekere og fønikere

Ibererne opprettet allerede rundt år 1000 f.Kr. forbindelser med både fønikere og grekere – samtidens to supermakter i Middelhavsregionen. Iberia og iberere er forresten navn de gamle grekere ga landet og den befolkningen de møtte her.

Grekerne og fønikerne, etablerte livlige handelssentre flere steder langs sørkysten av dagens Spania. Mens grekerne tidlig fattet interesser for kystnære områder nord for Alicante, hadde fønikerne først og fremst sine havner syd for Alicante by. Guardamar er et eksempel på en fønikisk havneby på Costa Blanca. Cartagena, som i dag er den nest største byen i Murcia-regionen, ble også grunnlagt av fønikerne. Cartagena betyr rett og slett ”nye Kartago”. Kartago, i dagens Tunisia, var opprinnelig en fønikisk koloni som utviklet seg til å bli hovedstaden i et rike som kom til å dominere Middelhavsregionen i løpet av det første århundret f.Kr. 

Fra havnen i Cartagena, en by som ble grunnlagt av fønikere fra Kartago. I forgrunnen et romersk amfiteater. Bildet er tatt av Jørn Lie-Haugen.

I likhet med vikingene, hadde grekere og fønikere greie på skip og seiling. Hele kysten langs Costa Blanca byr på flere utmerkede havner som kan ta imot selv dagens skipstrafikk. Det er ikke uten grunn at Cartagena er et senter for skipsbygging og for den spanske marine den dag i dag. 

De første daddelpalmene i Elche ble trolig plantet i det 5. århundre f.kr. av fønikere fra Kartago som bosatte seg syd-øst i Spania. Palmelunden står på UNESCOs verdensarv-liste. Bildet fra CostaBlanca.org.

Rundt 330-320 f.Kr. bygget den karthagiske/fønikiske generalen Hamilcar Barca en festning på Costa Blanca som ble kalt Akra Leuka, som oversatt skal bety Det hvite fjellet. (Hamilcar er for øvrig far til den mer berømte Hannibal, som ved utbruddet av den andre punerkrigen fikk for seg at det måtte være en glimrende ide å bruke elefanter til å komme seg over Pyreneene for å innta Romerriket.) Hamilcars festningsverk lå på stedet man tror ble starten på dagens Alicante. 

Romere: Hispania

Rundt år 150 f.kr brente romerne Kartago til grunnen og overtok dets kolonier, herunder den iberiske halvøya, som nå fikk navnet Hispania. Romerne skulle komme til å bli lenge i Spania: nærmere 700 år. Under romerne begynte Alicante-provinsen å tiltrekke seg langt flere mennesker, og større byer vokste frem. Romerne grunnla blant annet en by de ga navnet Lucentum, forløperen til moderne Alicante. (Selve navnet Alicante kommer senere, under maurerne.)

Det romerske rikets innflytelse i denne delen av Iberia-halvøya skulle bli sterk. Romerne var effektive imperiebyggere som visste å etablere infrastruktur som kunne holde et stort og mangfoldig rike sammen. Hovedveien Via Augusta, bidro til effektiv transport av folk, tropper, varer og informasjon mellom de romerske metropolene. Akvedukter sørget for betydelig større effektivitet i jordbruket. 

Elche, som romerne kalte Augusta, oppnådde status som ”colonia”. En romersk colonia var i utgangspunktet en romersk utpost etablert i erobrede områder, men ble senere en benevnelse på byer av høyeste status i imperiet. Det er også opphavet til det moderne begrepet koloni.

Romerske mosaikker viser gladiatorkamper fra det3. århundre e.kr. Gladiatorkamper var vanlige også i Spania under romersk styre.Foto fra National Antiquities Museum, Madrid.

Maurerne kommer

Romerriket gikk i oppløsning både fordi det falt fra hverandre innenfra og på grunn av invaderende folkegrupper fra andre steder i Europa. I Hispania tok germanske visigotere fra nord over fra romerne en periode. Deres styre ble imidlertid kortvarig og ingen lokale krefter var sterke nok til å motstå de muslimske erobrerne, maurerne, som kom over Middelhavet fra Nord-Afrika tidlig på 700-tallet. Muslimske styrker hadde ekspandert særdeles hurtig fra Mekka og Medina i årene etter Muhammeds død i 632 e.Kr. Det tok maurerne bare fem år å erobre Spania. Områdene rundt Alicante fikk nå navnet Medina Laqant eller Al-Laqant, snublende nær dagens Alacant/Alicante. Muslimenes erobring ble stoppet i nord ved Pyreneene, men maurerne styrte store deler av Spania inklusive Alicante provinsen i flere hundre år.

I lange perioder av muslimenes styre opplevde Spania en relativt stabil periode preget av toleranse og utvikling. Ikke engang vikingene kunne endre på det tross hyppige tokt til den iberiske halvøya og seilaser videre inn i Middelhavet. Vi kommer tilbake til hvordan vikingene for frem på disse trakter i senere innlegg, så følg med.

Vikinger angrep maurerne i Orihuela i 859 e.Kr. På det lokale museet kan man se deler av festningsveggene som møtte vikingene på Costa Blanca. Bildet fra CostaBlanca.org, fotograf: Pepe Olivares.

Gjenerobringen

De kristne områdene i nord begynte allerede i 718 e.Kr. en gjenerobring av den iberiske halvøya. Reconquista tok riktignok tid: mer enn 700 år – den ble ikke fullført før i 1492 under kong Ferdinand og dronning Isabella. Så lenge varte ikke det muslimske herredømmet over Alicante-regionen. 

I 1246 gjenerobret kongen av Castilla, Alfonso den X, Alicante fra de lokale muslimske herskerne. I 1298 overtok kong Jaime den II av Aragon, området. Alicante fikk status som Vila Reial, kongelig landsby, og fikk for første gang sende representanter til parlamentet i Valencia.

Slottet Altamira også kalt Alcázar de la Señoría ble tilholdssted bl.a. for kong Jaime den II av Aragon etter Gjenerobringen. De tidligste delene av slottet ble oppført på 1100-tallet i en periode da Costa Blanca var under muslimsk herredømme. Det ble senere utvidet i tre omganger frem til 1800-tallet. Bildet er fra VisitElche.com.

1492 markerte ikke bare slutten på en lang rekke erobringer av spansk territorium. Året skulle vise seg å bli et tidsskille på flere måter. I 1492 la Columbus ut på sin ekspedisjon for å finne sjøveien til India. Han gikk som kjent i land på noen karibiske øyer, og ”oppdaget” Amerika. 1492 markerer starten på spansk kolonisering av andre deler av verden. Fra da av og frem til avkoloniseringen var fullført på midten av 1970-tallet, var det Spanias tur til å erobre - men det er en annen historie. 

(Columbus dag feires 12. oktober hvert år – dagen er en nasjonal fridag. Den lokale feiringen i Los Montesinos er verd et besøk. Se også vårt artikkel Kommer du til stengte dører? Høytider og fridager på Costa Blanca)

I dag er det heldigvis fredelige forhold på Costa Blanca. Byene vokser, økonomien har bedret seg betydelig siden finanskrisen og mange både fra Spania og andre land søker seg hit. Klimaet er fortsatt det beste i Europa, maten fantastisk, menneskene trivelige – og historien er mangslungen og interessant. 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                         www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss noen ord:              olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                           www.Facebook.com/Olivenogpoteter