Fra Buddhas hånd til Costa Blancas mandariner

Spania er viden kjent for sitrusfrukten som dyrkes her, og vi som holder til på disse kanter er bortskjemt med solmoden sitrus rett fra treet store deler av året. Du kan selvfølgelig navnene på de fleste av dem, fra appelsin og mandarin til sitron, grapefrukt og lime. Men kjenner du Buddhas hånd og citron med «c»? Navnene på familiens mindre kjente medlemmer, minner oss på at sitrus ikke er en innfødt i Spania, men har reist både langt og lenge for å komme hit. Sitrus har en flere tusenårig historie som er knyttet til gamle handelsveier, mektige riker, krig og erobring.

Sitrusfrukter har hatt en lang og tidkrevende vei til Spania.

Verdens mest verdifulle frukt

Sitrus er i dag verdenshandelens mest verdifulle frukttype målt i kroner og øre. Det omsettes om lag 116 millioner tonn sitrus hvert år ifølge UNCTAD, FNs organisasjon for handel og utvikling. Spania er en stor produsent: nesten seks millioner tonn av den sunne frukten dyrkes for salg hvert år. Men likevel havner landet som nummer seks på listen over verdens største sitrusdyrkere. 

Du ville kanskje ikke gjettet hvilket land som er verdens største sitrusprodusent? Det er faktisk Brasil med nesten 21 millioner tonn per år. Men det skal sies: Den iberiske halvøya har historisk sett hatt en finger med i spillet for tre av verdens fem største sitrusprodusenter, mer om det litt senere. 

Visste du at Kina er nest største produsent av sitrusfrukt? Det skulle man ikke tro utfra utvalget i lokale supermarkeder hverken i Skandinavia eller andre steder i den vestlige verden. Grunnen er at kinesiske myndigheter har innført høye tariffer for å hindre eksport av fruktene – fra et av områdene der sitrusen har sitt opphav. For ja, sitrus stammer fra Sydøst Asia, nærmere bestemt subtropiske og tropiske områder sør for det østlige Himalaya. 

Hvordan spredte sitrusdyrkingen seg fra Sydøst-Asia til den iberiske halvøya og videre? Det er en spennende historie. Forskere har fulgt ruten gjennom funn og analyse av pollen, frø og ulike andre planterester, samt via skriftlige kilder, mynter, veggmalerier, skulpturer og andre kunstneriske uttrykk. 

Først ute: Citron med «c»

Citron er ikke en feilstaving av sitron, om du måtte tro det. Citron med «c» er betegnelsen på frukten forskerne tror kan ha vært den opprinnelige sitrusen. Du finner varianter av citron på markeder her på Costa Blanca hvis du leter litt.

Buddhas hånd.

På latin heter den «citron medica», og navnet henspeiler på fruktens mange gode helsevirkninger. I tillegg til å inneholde en rekke antioksidanter som kan bidra til å forebygge helseproblemer fra hjerte-/karsykdommer og kreft til solskader på huden, inneholder citron og all sitrus en hel del C-vitamin og kostfiber. Dessuten er den en kilde til kalsium, kalium, vitamin A og folat. Citronen var i tidlige tider ikke uten grunn skattet for sine medisinske egenskaper.

Citronen er en aromatisk sitrusfrukt. Arkeologer og botanikere har klart å spore det de tror er den første systematiske dyrkingen av citron til landområder som i dag tilhører India, Nepal, Bangladesh og Myanmar - alle land der buddhismen har stått eller fortsatt står sterkt. En oppsiktsvekkende citron-variant kalles da også Buddhas Hånd. Det hender du finner den på utendørsmarkeder her på Costa Blanca. Citrus medica sarcodactylis heter den på latin, den er en variant av citron med finger-liknende utvekster, noen vil kanskje heller si den ligner en knallgul blekksprut. 

Uansett utseende har ulike citron-varianter tykt skall og knapt noe fruktkjøtt i forhold til hva vi er vant til hos dens mer kjente slektninger. Det fikk Oliven & Poteter erfare da vi prøvde å lage marmelade av varianten Buddhas Hånd – det ble heller tørre greier som syltetøy betraktet, mer som kandisert sitrusskall (som jo kan være riktig så godt, men ikke på brødskiva). Men: du verden så flott «hånden» gjør seg på et fruktfat! 

Handel og hærtog

Hvordan kom så citronen, «ur-sitrusen», fra det indiske subkontinent til Europa? I første runde bragte sannsynligvis handelsfolk den med seg fra Kina, via India til Persia og siden til det østlige Middelhavet. Det er funnet rester av citron i en 2.500 år gammel hage anlagt i persisk stil i Jerusalem. 

Nye planter ble tatt med tilbake til Europa som følge av Aleksander den stores erobringer i Asia. Eksklusive planter var en del av krigsbyttet fra militære kampanjer.

Den legendariske gresk-makedonske hærføreren Aleksander den store og hans tropper har sannsynligvis også spilt en rolle i utbredelsen av sitrusfrukten. Ved bare tretti års alder, i år 326 f.Kr., hadde Aleksander underlagt seg landområder som utgjorde et av Antikkens aller største riker. Den sagnomsuste hærførerens rike strakte seg fra Hellas til Egypt og inn i det nordvestlige India og dagens Pakistan. 

Som så mange ganger i historien har krig hatt betydning for utbredelsen av ulike vekster. Planter er ikke sjelden krigsbytte. Nye sorter bidrar gjerne til økt velstand i hjemlandet, og frø og plantedeler er forholdsvis greie å frakte med seg selv over store avstander.

Sitrus var i begynnelsen hovedsakelig tilgjengelig for eliten i de greske og romerske landområdene rundt Middelhavet. Forskere har funnet pollen og andre planterester fra citron i hager tilhørende velstående familier både i Pompeii og Roma. Romerrikets ekspansjon vestover blant annet til den iberiske halvøya, førte etter hvert også citronen til denne regionen. 

Sitron med «s» - den gule sitrusfrukten vi alle kjenner - er neste sitrusfrukt som gjør sin inntreden i Europa. Vi kjenner til at sitron ble dyrket i Roma før år null. I mer enn 1.000 år forblir imidlertid citron og sitron på det nærmeste enerådende sitrusfrukter i Europa. De ses på som medisinplanter og benyttes i religiøse seremonier, men verdsettes også for sin nydelige duft. De er likevel relativt sjeldne, og derfor kostbare og i hovedsak forbeholdt eliten.

Men rundt det tiende århundre, blir det fart i både antall sorter og selve dyrkingen av sitrus rundt Middelhavet. Nå gjør den sure appelsinen (Citrus aurantium), limefrukten (Citrus aurantifolia) og den kjempestore pomelo’en (Citrus maxima) for alvor sitt inntog. De mange nye variantene kommer med invaderende muslimske tropper fra Nord-Afrika til Sicilia og den iberiske halvøya. Muslimene hadde på denne tiden ekspandert fra utgangspunktet i byene Mekka og Medina og kontrollerte store landområder og handelsruter helt fra India i øst til det vestlige Middelhavet. De hadde derfor tilgang på mange ulike slag sitrus, som de som er nevnt over.

Sur appelsin, sier du kanskje – det høres ikke særlig godt ut. Men den sure eller bitre appelsinen er høyt verdsatt den dag i dag. Engelskmennene foretrekker for eksempel fortsatt den bitre Sevilla-appelsinen i sine marmelader. Nesten hele produksjonen av denne sitrusfrukten selges til kunder på de britiske øyer. 

Fra den iberiske halvøya til den nye verden

Det skal gå omkring 500 år til før europeere stifter bekjentskap med det som i dag er den aller mest populære sitrusfrukten: den søte appelsinen (Citrus sinensis). Den kommer først vestover fra opprinnelseslandene sent på 1400-tallet og på begynnelsen av 1500-tallet med de store oppdagelsesreisende. Handelsfolk fra den italienske bystaten Genova og portugisiske oppdagere bragte den med seg hjem.

Søt Appelsin.

Deretter varte det ikke lenge før eventyrlystne fra den iberiske halvøya tok med seg sitrus vestover, til den nye verden. I dag er tre av landene Columbus og hans samtidige «oppdaget» å finne på listen over verdens fem største sitrusprodusenter: Brasil (verdens største sitrusprodusent), USA (nummer 3) og Mexico (nummer 4). Nummer fem på listen er forresten India, historisk et knutepunkt for spredningen av våre dagers viktigste frukt.  

Morsomt å tenke på historien neste gang du setter tennene i din favoritt-sitrus!

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                         www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss nøn ord:                 olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                           www.Facebook.com/Olivenogpoteter

 
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.