Rosmarin
er en ekte innfødt på Costa Blanca. Den granbarlignende urten var en hellig
plante for de gamle egyptere, grekere og romere, og den spiller en viktig rolle
i spansk matlaging den dag i dag. Den skal hjelpe på hukommelsen, sies det. I
alle fall er den forbundet med minner og troskap. Du finner den gjerne i tørre
skråninger litt opp fra havet. Men er du ikke helt sikker på hvordan den ser
ut, er det best å kjøpe den.
Romerne har jo en lang historie på den iberiske
halvøya (mer om det i Landet alle vil ha), og urten vokser vilt rundt hele Middelhavet. Under
optimale forhold kan den bli en meter høy. Romerne selv kalte planten ros marinus, som
oversatt til norsk blir noe slikt som “havdugg”. Og ser du en skråning der det
vokser rosmarin, er navnet ganske forståelig: de mange små blå og blåhvite blomstene
kan minne om vanndråper.
Vi i Oliven & Poteter er ikke medisinere og
har ikke noen formening om effekten av rosmarin på helse. Det vi vet er at den
smaker godt, og at det neppe kan skade å krydre litt ekstra med den. Det skal riktignok
ikke mye rosmarin til for å sette en spiss på maten. Mange krydrer lammelåret
med rosmarin, og den går generelt godt sammen med forholdsvis fet mat. Men også
i brødvarer som focaccia og i supper og stuinger, gjør rosmarin seg godt. Prøv
rosmarin i tomatsuppe eller –saus. Den høyner også hverdagslige retter som bakte
rotgrønnsaker, kokte bønner og marinerte oliven – og prøv den på stekt potet.
Romero smaker utmerket i kjøttretter der du ville brukt laurbærblad, men gjør
seg også som lett dryss på bakt fisk.
Rosmarinplante (til venstre) sammen med oregano i urtehagen. |
Romero
kaller spanjolene den. Litt pussig egentlig: Det norske og engelske navnet (rosemary)
er nærmere det latinske enn det spanske. På latin heter planten med de lange
barnållignende bladene nemlig Rosmarinus officinalis.
Det spanske navnet romero henspeiler på en person på pilegrimsferd fra Roma.
Ville rosmarin planter i full blomst. |
Fra det gamle Egypt til det moderne Australia
Men langt
utenfor Middelhavsområdet er urten som blir en liten treaktig busk når den får
vokse opp i sine naturlige omgivelser, forbundet med det å minnes både levende
og døde. De gamle egyptere la rosmarinkvister på gravsteiner. Og rosmarin
forbindes med minner langt inn i europeisk middelalder og helt frem til moderne
tid. Brudebuketter inneholdt for eksempel ofte rosmarinkvister.
William
Shakespeare bruker blomstersymbolikk i flere av sine skuespill, og rosmarin som
symbol på trofasthet og minner forekommer blant annet i Hamlet og Romeo og Julie.
Teaterpublikum i London på 1600-tallet og dagens mennesker vil neppe få de
samme assosiasjoner til mange av de blomstene Shakespeare benytter i sitt
forfatterskap, men symbolikken med rosmarin har holdt seg forbløffende godt.
For
eksempel brukes rosmarin fortsatt i forbindelse med den årlige veterandagen i Australia
og New Zealand. ”Anzac Day” ble opprettet etter første verdenskrig for å minnes
de mange fra Australia og New Zealand som ble såret eller falt i det fryktelige
felttoget ved Gallipoli mellom februar 1915 og januar 1916. Styrker fra
Storbritannia og dets kolonier og Frankrike kjempet med katastrofalt utfall mot
soldater fra det ottomanske riket ved Dardanellene i dagens Tyrkia. Fortsatt
bærer australiere rosmarinkvister denne dagen, 25. april, for å minnes falne i
kriger og konflikter landet har sendt soldater til.
Rosmarin og minner
Er det
noe i dette med minner, hukommelse og rosmarin? De gamle grekere ser ut til å
ha ment det. Kloke hoder i antikkens Hellas skal ha båret rosmarinkranser for å
gjøre det bedre på eksamener. Og det finnes faktisk også moderne forskning som
tyder på at rosmarin kan ”gå til hodet” på folk. Et av forsøkene med rosmarin
og dens virkning på hukommelse ble ledet av professor Mark Moss ved britiske
Northumbria University i 2013. I studien ble damp fra essensiell olje av
rosmarin pustet inn av 60 eldre forsøkspersoner som fikk en moderat, men
likevel målbar bedring i sin evne til å komme på hendelser og huske å utføre
handlinger på bestemte tidspunkt. (Se omtale av studien på engelsk hos BBC her http://www.bbc.com/news/magazine-33519453 og i Science Daily: https://www.sciencedaily.com/releases/2013/04/130409091104.htm).
Er du
først blitt kjent med duften av rosmarin, glemmer du den i alle fall ikke så
lett. Det er ikke uten grunn at rosmarin er blitt brukt i stedet for røkelse og
som ”luftrenser” i århundrer. Lukten er forholdsvis sterk og aromatisk, men
behagelig. Og kanskje også bra for ”husken”.
Rosmarin i mat
Rosmarinstilk liggende på aubergine på vei mot middagsbordet. |
Ta med hjem?
Vil du ha
med deg et minne om solrike Spania til nordlige breddegrader? Rosmarin er ikke
særlig vinterherdig, men den trives på en solrik plass i hagen eller på
terrassen om sommeren og kan godt overvintre innendørs i Skandinavia.
Vil du ha
en herlig duftende rosmarinplante, er det greieste å ta med seg en stikling, da
importerer du ikke jord som kan innebære smittefare. Skjær av en stilk fra et
ungt skudd (altså et som ennå ikke har fått brun stilk), 5-8 cm langt. Skjærer
du stilken litt på skrå får du en større snittflate som planten kan ta opp vann
og næring gjennom. Det gjør den unge planten mer robust. Pakk stiklingen inn i
fuktig papir eller lignende og oppbevar i plastpose til du er fremme i det
kalde nord. Aller best resultat får du om du tar en stikling nå på våren mens
rosmarinen er i god vekst.
Fjern
bladene fra de nederste 2/3 av stilken og stikk den ned i en potte fylt med
veldrenert, fuktig jord. Dekk til potten med en plastpose og sett den et sted
hvor den ikke får direkte sol. Når du ser ny vekst på stiklingen, fjerner du
plasten og flytter planten til en solrik, varm plass. Så er det bare å vente på
at din romero blir stor nok til at du kan bruke den på kjøkkenet og tenke på
Spania hver gang du spiser av den.
PS: Rosmarinplanter kan selvfølgelig kjøpes i de
fleste norske supermarkeder. Men vi har erfart mer enn en gang at
”supermarkedplanter” ofte er svake og vanskelig å holde i live over tid. De virker
nokså hardt drevet fra produsentens side og egner seg best til å spises i løpet
av kort tid. Det finnes dessuten flere varianter av rosmarin, som smaker litt
ulikt. Hvilken som selges i det lokale supermarkedet, må du undersøke selv. Det
er den ”innfødte” Rosmarinus officinalis som
tradisjonelt regnes som en urt med medisinske virkninger. Den kan det være
morsomt å ta med seg nordover.
Hilsen
Oliven & Poteter!
Følg
oss på: www.Olivenogpoteter.blogspot.com
Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Vi setter pris på å høre fra deg!