Spanske damer vekker oppsikt

De siste par ukene har det vært skrevet om spanske kvinner i medier over hele verden. Knappe 40 år etter at Spania gjeninnførte allmenn stemmerett for kvinner, fikk landet i juni en ny regjering der hele 11 av 17 ministre er kvinner. Det plasserer Spania på verdenstoppen; landet danker ut både Norge og Sverige når det gjelder prosentandel kvinner i regjering. Spanias kvinner har hatt en stri vei mot makten. Landet var i sin tid blant de første i Sør-Europa som innførte full stemmerett for kvinner, men det skulle ikke gå mange årene før stemmerett og mange andre rettigheter vi i dag tar for gitt, forsvant. Det er forresten ikke sikkert du gjetter riktig på en del av de som i sin tid motsatte seg at spanske kvinner skulle få lik rett som menn til å velge sine representanter.

Den 7. juni i år tok kong Felipe Spanias nye regjering i ed i Madrids storslagne Zarzuela-palass. Regjeringen ledes av sosialisten Pedro Sánchez. Sytten ministre i tillegg til statsministeren stilte til offisiell fotografering: 11 av de 17 er kvinner. Ikke noe land i verden har større andel kvinnelige ministre.

Spanias nye regjering har større kvinneandel enn noen annen regjering i verden. Her er ministrene avbildet foran statsministerboligen som også kalles La Moncloa. (FOTO: http://www.lamoncloa.gob.es)

Og det er ikke ”lettvekter-poster” damene er tildelt. Spania har blant annet fått kvinnelig finansminister, justisminister og forsvarsminister. Kvinner styrer også utdanningsdepartementet og har toppansvar for industri, helse, handel og turisme. Pedro Sánchez uttalte i forbindelse med utnevnelsene at han mener regjeringen reflekterer det spanske samfunnet.

Kanskje er det slik, det spanske samfunnet har i alle fall gjennomgått dramatiske endringer i moderne tid. En ting er at antallet kvinnelige parlamentsmedlemmer er tredoblet fra 1979, men det er ikke mer enn drøye 40 år siden at gifte spanske kvinner måtte ha ektemannens tillatelse til å delta i svært mange samfunnsaktiviteter.

En såkalt permiso marital var inntil 1975 påkrevd for å ta seg jobb utenfor hjemmet, eie fast eiendom, delta i handel og andre typer økonomiske aktiviteter, ja til og med for å foreta reiser. Har du spanske bekjente av litt eldre årgang vil de nok huske at ingen gift kvinne i Franco-tidens Spania kunne åpne en bankkonto på egen hånd, søke om pass eller undertegne en kontrakt uten ektemannens tillatelse.

Utviklingen siden Francos død i 1975 har foregått i rivende tempo. ”Ektemanntillatelsen” ble avskaffet allerede samme år. Skilsmisse ble tillatt i 1981. Kvinner har hevdet seg på stadig flere områder. At kvinner skulle tjenestegjøre i de spanske militære styrker var utenkelig under general Franco. I dag utgjør kvinner en femtedel av det spanske forsvaret – og det bare 20 år etter at de fikk adgang til å tjenestegjøre.

Kanskje har utviklingen gått så fort fordi Spania tidlig fikk erfaring med praksis og lover som likestiller kvinner og menn? 

Et historisk tilbakeblikk: Ett skritt frem, to tilbake

Frem til 1923 var stemmerett forbeholdt menn i Spania. Det året grep imidlertid general Primo de Rivera makten med kongehusets støtte, og landet ble et diktatur der stemmerett uansett hadde liten verdi. Riveras lederstil var ikke av den milde typen, og hans totalitære regime ble stadig mer upopulært også blant middelklassen og de militære. 

de Rivera ble tvunget til å gå av i 1930, men hans etterfølger Dámaso Berenguer klarte ikke å stable en ny regjering på beina. I april 1931 ble det holdt valg, der de kongevennlige partiene fikk liten oppslutning. De kongefiendtlige republikanerne som omfattet liberale borgerlige og sosialistiske krefter, vant valget og dannet det som blir kalt Den andre spanske republikk.

Kong Alfonso den 13. forlot landet, og president Niceto Alcalá Zamora og regjeringen satte i gang et storstilt reformprosjekt. Lederne av Den andre spanske republikken kom snart i konflikt med den katolske kirken gjennom å vedta å skille stat og kirke og fase ut statlig finansiell støtte til kirken i løpet av to korte år. Skilsmisse ble tillatt, det samme ble borgerlige vielser. Det ble til og med innført en lov om selvbestemt abort – omtrent førti år før Skandinavia hadde fått på plass noe lignende.

I 1933 fikk spanske kvinner allmenn stemmerett. Det foregikk heller ikke uten protester. Konservative krefter motsatte seg stemmerett for kvinner, men det gjorde oppsiktsvekkende nok også flere av samtidens ledende sosialister. Blant dem var Spanias første kvinnelige jurist, Victoria Kent som selv var parlamentsmedlem. Hun var ikke motstander av kvinners stemmerett som sådan, men hevdet at spanske kvinner i samtiden var kuet av kirken og ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om politikk og samfunnsliv til å ta informerte beslutninger. De var etter hennes mening ikke modne nok for å få stemmerett, og hun fryktet at de kunne sikre valgseier for krefter som støttet den katolske kirke og andre hun hadde lite til overs for.

En rekke av reformene førte til at den katolske kirken aktivt motarbeidet de valgte myndighetene. I tillegg skar regjeringen ned på Spanias store militærbudsjett og ga både Catalonia og Baskerland betydelig grad av selvstyre.

Det å legge seg ut med så store organisasjoner og krefter i samfunnet skulle som kjent komme til å koste: Fra 1936 brøt det ut væpnet konflikt mellom ulike fraksjoner i landet. Den 1. april 1939 måtte republikanerne erkjenne nederlag og overgi seg til general Franco og hans nasjonalistiske styrker ved det som ble slutten på den spanske borgerkrigen.

Franco kastet ikke bort tiden når det gjaldt å endre kvinners stilling i samfunnet: Han reverserte mange av de rettighetene de hadde oppnådd under den spanske republikken. Kvinners stemmerett ble avskaffet, forbudet mot skilsmisse gjeninnført og gifte kvinner fikk som nevnt svært liten personlig råderett.

Utsnitt av parlamentsbygningen i Madrid der landets folkevalgte møtes.

Fremtiden for regjeringen Sanchez

Etter at Franco døde i 1975 har spanske kvinner gjort seg stadig sterkere bemerket i politikk, samfunns- og arbeidsliv. De som har fulgt litt med på spansk politikk, vil forresten vite at den sittende regjeringen ikke er den første med kvinneflertall. José Luis Rodríguez Zapateros andre regjering, dannet i 2008, hadde også et flertall av kvinnelige ministre, dog var ikke overvekten like stor som i den sittende regjering. (Ni av sytten ministre i Zapatero-regjeringen var kvinner.) Den konservative Rajoy-regjeringen som nettopp gikk av, kunne skilte med cirka en tredel kvinnelige medlemmer. Utgående statsminister Rajoy blir forresten notarius i Santa Pola her på Costa Blanca nå som han skal over i ”det sivile”. 

Det gjenstår å se hvor lenge regjeringen Sanchez klarer å holde seg ved makten. Den nye regjeringen har utvilsomt et nokså spinkelt grunnlag i parlamentet, dens partifeller har bare 84 av totalt 350 seter i nasjonalforsamlingen. Skal den lykkes, er den avhengig av støtte fra andre partier, blant annet fra representanter for regioner som Catalonia og Baskerland som nok vil vite å stille krav til regjeringen - selv om de to regjeringsmedlemmene fra Catalonia begge har markert seg som motstandere av separatistbevegelsen. 

Vi tar av oss hatten for spanske damer: På knappe 40 år har de fått tilbake stemmeretten, kvittet seg med diskriminerende lover, gjort seg gjeldende i arbeidslivet og i politikken og fått flertallet av ministrene i landets regjering. 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                  www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss noen ord:        olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                    www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.