Skandinavias første kvinnelige krigsreporter i Spania, del 1

Hun var en pioner innen krigsjournalistikk, og den første skandinaviske kvinne som rapporterte fra fronten i en væpnet konflikt. Den unge journalisten levde farlig for å fortelle lesere i Norge og Sverige om kampene under den spanske borgerkrigen. Mange journalister basert i Spania i krigsårene mellom 1936 og 1939, skulle vinne stor berømmelse: Ernest Hemingway, Arthur Koestler, Nordahl Grieg og George Orwell for å nevne noen. Gerda Grepp som ikke ble mer enn 33 år gammel, er i dag så godt som glemt. Trodde du at den spanske borgerkrigen var relativt fjern historie uten særlig aktualitet i dag? I midten av forrige uke kunngjorde den nye spanske regjeringen at myndighetene vil sørge for tilstrekkelig offentlig finansiering til at de 1200 gjenværende massegravene fra borgerkrigen endelig kan åpnes og ofrene identifiseres. Regjeringspartiet vurderer også å opprette en spansk sannhetskommisjon samt å forby organisasjoner som forherliger Franco og ideologien som er forbundet med diktatoren.

Boken om Gerda Grepp skrevet av Elisabeth Vislie er fascinerende lesing for den historieinteresserte.

Æren som første kvinnelige krigsreporter fra de skandinaviske land blir gjerne tillagt andre enn Gerda Grepp. Den spanske borgerkrigen tiltrakk seg reportere fra hele verden. Journalistmiljøet i Spania på slutten av 1930-tallet skulle bli legendarisk. Norske Nordahl Grieg, britiske George Orwell, franske André Malraux, amerikanske Louis Fischer er bare noen av de som dekket den bitre striden som kaster lange skygger den dag i dag.

Dansk-norske Lise Lindbæk som fikk en mye lengre karriere enn Gerda Grepp, nevnes gjerne som første kvinne fra Skandinavia som dekket en krig fra fronten – men Gerda Grepp ankom Spania som reporter en god stund før sin kollega Lindbæk.

Kamp mellom to ideologier

Den spanske borgerkrigen ble i samtiden gjerne sett på som et slag mellom to verdenssyn: facisme og nazisme på den ene siden og sosialisme og kommunisme på den andre. Det var en viktig årsak til at så mange også langt utenfor Spanias grenser engasjerte seg i den. Skrivende mennesker var intet unntak.

Tidlig på året i 1936 vinner Folkefronten med knapp margin et valg som skulle vise seg å bli det siste frie valget i Spania på 39 år. I midten av juli samme år gjør spanske generaler opprør mot den lovlig valgte regjeringen og setter i gang et militærkupp. Opprørstropper fra den spanske delen av Nord-Afrika, støttet av marokkanske leiesoldater, går inn i Spania fra sør. En av de sentrale lederskikkelsene er general Franco. Opprørerne inntar med stor brutalitet byene Cadiz og Sevilla og kjemper seg nordover mot hovedstaden Madrid. Kuppmakerne får støtte av militæropprør i flere spanske byer, men de møter også motstand. Sivile spanjoler organiserer seg og lykkes overraskende nok med å slå tilbake opprørerne både i Madrid og Barcelona.

De militære opprørene får imidlertid støtte fra Hitlers Tyskland og Mussolinis Italia. Tyske og italienske fly oppretter allerede den 27. juli en luftbro. Spanias lovlig valgte regjering på sin side står temmelig alene i kampen. Nabolandet Frankrike er det første som stanser alt våpensalg til Spania, men i andre vestlige land er det heller ikke hjelp å få. Den 9. september underskriver nærmere 30 land en ikke-intervensjonsavtale som for spanske regjeringstropper innebærer at man ikke mottar noen form for militær hjelp fra andre land for å slå tilbake opprørstroppene. Blant landene som undertegner avtalen om ikke å gripe inn i konflikten i Spania er Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen – men også oppsiktsvekkende nok Tyskland og Italia, som allerede hadde en finger og vel så det med i det innenrikspolitiske spillet i Spania. Norge og Sverige underskriver også avtalen.

I løpet av høsten 1936 blir Franco innsatt som regjeringssjef på opprørssiden. Spanias valgte regjering erstattes av en bredt sammensatt samlingsregjering i håp om at man skal stå bedre rustet til å stå imot opprørsstyrkene. Sent i oktober erklærer Sovjet at landet ikke lenger anser seg bundet av ikke-intervensjonspolitikken og i stedet vil yte bistand til spanske regjeringstropper. Støtten er forresten langt fra gratis: Bare dager før støtteerklæringen blir nemlig de spanske gullreservene fraktet til Sovjetunionen.

Borgerkrigen fra 1936 til 1939 skapte et stort internasjonalt engasjement. I Norge samlet Spaniahjelpen inn penger, klær og mat.

En rekke miljøer på venstresiden i Europa og USA ser med sinne på det de anser som sine hjemlands unnfallenhet overfor fascisme og nazisme. De organiserer omfattende innsamlingsaksjoner og rekrutterer til og med frivillige tropper som skal komme regjeringsstyrkene til unnsetning.

Hvem var Gerda Grepp?

Dette er i hovedtrekk bakteppet da 29-årige Gerda Grepp høsten 1936 ankommer Spania via Frankrike. Hjemme har den unge alenemoren etterlatt to små barn, Spanias kamp må åpenbart ha vært viktig for henne. I Norge, som i store deler av resten av verden, har liberalere og ikke minst folk på venstresiden mobilisert kraftig for å bistå Spanias anti-fascistiske regjering. Familien Grepp er ikke noen hvem som helst i den norske arbeiderbevegelsen. Faren Olav Kyrre Grepp var formann i Det norske arbeiderparti fra 1918 til 1922, da han døde av tuberkulose. Moren, Rachel Catharina Helland Grepp, skipsrederdatter fra Bergen, var i en årrekke en fremtredende tillitsvalgt i arbeiderbevegelsen og journalist i arbeiderpressen.

Deres datter Gerda fremstilte seg heller aldri som en nøytral reporter, dette er tross alt en tid hvor de aller fleste aviser også hadde klare og uttalte partipolitiske sympatier. Gerda var overbevist sosialist og så skrivingen som sitt bidrag i kampen mot nazisme og fascisme. 

”En fredelig ettermiddag i Madrid. Klokken er halv fem. Solen står allerede lavt i vest. Skyggene faller lange fra trærne på de brede boulevardene. Langsomt stiger mørket opp av de smale gatene i arbeiderkvarterene. Utenfor melkebutikken står en lang kø. Et voldsomt smell, et jammerens og redselens hyl fra mange struper. En støvsky fyller den smale gaten. Den siger langsomt bort, mens nye skrik og nye smell høres andre steder i byen. Fra det blå ingenting faller det bomber ned over Madrid!” Slik rapporterer Gerda Grepp fra terrorbombing over Spanias hovedstad da Francos styrker nærmer seg byen.

Denne uken presenterer Oliven & Poteter Gerda Grepp, Skandinavias første kvinnelige krigsreporter. Artikkelen er i to deler. Siste del publiserer vi førstkommende fredag.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                  www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss noen ord:        olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                    www.Facebook.com/Olivenogpoteter

 
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.