”Middelhavets vikinger” barker mot romere i Cartagena

I andre halvdel av september holdes det hvert år en storslått historisk festival i havnebyen Cartagena. I ti dager fortelles historien om striden mellom to av samtidens supermakter slik den ble utkjempet på disse trakter for omtrent 2200 år siden. Det blir opptog, gjenskapte kampscener, bryllup, marked og mye mer for den historieinteresserte. Cartagena har vært ettertraktet i flere tusen år. Her grunnla fønikerne en av sine mest fremgangsrike kolonier, her forberedte den legendariske hærføreren Hannibal sitt felttog mot det mektige Romerriket – komplett med elefanter. Her har også romere og maurere hatt styringen, etter tur. I moderne tid har den gode havnen i Cartagena vært tilholdssted for den spanske marinen. Har du ikke fått med deg festivalen tidligere, har du sjansen i år mellom 21. og 30. september.

Festivalen feirer blant annet romerske styrkers inntog i Cartagena.

Byen Cartagena ble grunnlagt i 227 f.Kr. av en føniker med det solid klingende navnet Hasdrubal den Rettferdige. Byen er oppkalt etter fønikernes viktigste koloni på Hasdrubals tid, Kartago. Sistnevnte ligger som kjent i Nord-Afrika, nærmere bestemt i dagens Tunis.

Hvem var nå disse fønikerne som vi finner spor etter mange steder langs dens spanske middelhavskysten? Enkelte har sammenlignet dem med de nordiske vikingene - selv om de først gjorde sin entré i verdenshistorien flere hundre år etter at fønikerne hadde bygget og tapt sitt imperium. 

Fønikerne tilhører et semittisk folk, nevnt allerede i Bibelen. Omkring år 3000 f.Kr. slo de seg ned langs kysten av det østlige Middelhavet, der vi finner Libanon og Syria i dag. Som vikingene var fønikerne usedvanlig dyktige sjøfolk og navigatører, og i likhet med dem utforsket de nye hav- og landområder og seilte lengre bort enn noen andre i samtiden. Allerede i 550 f.Kr. fant fønikerne veien til den iberiske halvøya, selv om de altså ikke etablerte seg i Cartagena før omtrent 200 år senere.

Fønikerne var nok mer opptatt av handel enn våre nordiske forfedre. De og deres etterkommere kartagenerne, anla handelsstasjoner rundt hele Middelhavet. De seilte på Rødehavet og ga seg i kast med Atlanterhavet og skal ha kommet så langt som til de britiske øyer. Og hvor de enn kom, var det først og fremst handel som opptok dem. 

Rundt Middelhavet bygget de et mektig handelsimperium og skaffet seg etter hvert en dominans over regionen som varte i mange hundre år – helt frem til de for alvor ble utfordret av Romerriket. Fønikernes handelsruter ble beskyttet av datidens største marine med base i Kartago, romernes styrke var først og fremst på landjorda.

Dette er Kartago i dag, en by i ruiner ødelagt av romerne. Men en gang var den Middelhavets maktsentrum og matbod.

Kartago bør ødelegges

Til tross for at fønikerne dominerte Middelhavsområdet i en så lang periode, vet de færreste av oss like mye om fønikere og kartagere som om de gamle egyptere, grekere og romere. Kanskje er det fordi fønikerne først og fremst anla handelsstasjoner og var mindre opptatt av å skaffe seg landområder? Fønikerne tjente en masse penger, men deres rike ble aldri mer enn en nokså løs allianse av bystater.

Og det holdt rett og slett ikke da den romerske republikken for alvor begynte å vise interesse for å legge under seg territorium utenfor den italienske halvøya. Du husker kanskje at den romerske politikeren Cato den eldre, som levde et par århundrer f.Kr., alltid avsluttet sine taler i det romerske senatet med ordene: “For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges.” Fønikerne stod i veien for romerske ambisjoner om å bygge et riktig imperium – og ble lenge selve erkefienden.

Romas ekspansjon tok for alvor til omtrent på den tiden Cartagena ble etablert, men konflikten kom til å bidra til den nye byens vekst og velstand. Fønikerne dominerte Middelhavet, og sjøveien frem og tilbake fra Cartagena til Kartago var forholdsvis kort og trygg.

Slik ser Cartagenas havneområde ut i dag. Blant alt det moderne finner vi romerske amfiteatre og levninger etter ulike kulturer som har satt sitt preg på byen i de over 2000 årene den har eksistert.

Punerkrigene er betegnelsen på tre kriger som ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 264 f.Kr. til 146 f.Kr. Og det gikk hardt for seg. Puner kommer forresten fra det latinske ordet Punicus eller Poenicus som betyr føniker – navnet ble gitt av den parten som til slutt skulle gå seirende av den bitre striden, altså romerne. 

Men før fønikerne måtte gi tapt, bet de fra seg, og Cartagena spilte en periode en nøkkelrolle i den sammenheng. Det var for eksempel i Cartagena den legendariske fønikiske hærføreren Hannibal samlet sine tropper før de la ut på den lange marsjen nordover, over Alpene til Roma med sine elefanter. 

Og Hannibal er da også sentral i den historiske festivalen i Cartagena. Festivalen, som gikk av stabelen første gang høsten 1990, fokuserer nemlig i hovedsak på tiden rundt den andre punerkrigen, altså den væpnede konflikten mellom kartagenere og romere som fant sted på slutten av 200-tallet f.Kr. Hannibal brukte byen som et trygt landingssted for sine styrker før han begynte marsjen mot fiendens hovedstad. I følge lokal tradisjon her i Spania, benyttet han sjansen til å gifte seg med en lokal dame før han la i vei mot Roma. 

Under festivalen feires bryllupet mellom Hannibal og Himilce. Vi vet ikke så mye om damen utover at hun var iberer og skal ha kommet fra Cástulo, hovedstaden i Oretania, et rike som lå et stykke vest for Alicante/Murcia. Kanskje var giftermålet en ren politisk allianse. Det hører med til historien at mens Hannibal dro frem mot Romerriket, falt Cartagena i romernes hender. Hele det fønikiske området ble forresten innlemmet i Roma i år 64 f.Kr.

Følg denne linken, http://cartaginesesyromanos.es/actos/, for å finne ut av hva som skjer på hvilke dager under festivalen. Oversikten er bare tilgjengelig på spansk.

Den romerske overtagelsen av Cartagena står sentralt under festivalen. Romerne gikk i land i Catalonia og hadde en lang marsj sørover før de stod utenfor byen og erobret den i 209 f.Kr. I festivalen blir den romerske invasjonen starten på mye moro og ikke blodige kamper. Og det skal sies: Cartagena opplevde en blomstringstid under romersk overherredømme. 

Festivalprogrammet inneholder foruten invasjonen og Hannibals bryllup, ødeleggelsen av Saguntum (eller Sagunto som den nå heter og som ble den første byen Hannibal erobret på sin marsj mot Roma), Hannibals marsj mot Roma samt opptog av tropper fra de ulike fraksjonene som deltok under stridighetene. En del av aktivitetene blir du som besøkende invitert til å delta i. Tar du turen til Cartagena mellom 21. og 30. september får du i alle fall en artig opplevelse og muligens også litt bedre innsikt i regionens historie. Kanskje ses vi der?

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                  www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss noen ord:        olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                    www.Facebook.com/Olivenogpoteter

 
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.