Hva forbinder du med keltere? Kanskje irsk eller skotsk folkemusikk?
Eller ”milelange” walisiske ord? Men kelterne dominerte i sin tid store deler
av Europa, langt utover de britiske øyer. Den iberiske halvøya regnes til denne
dag til det keltiske kjerneområdet, og kelterne i dagens Storbritannia stammer
faktisk fra Spania. Kelterne var ikke redd for å utfordre samtidens
supermakter: romere, grekere og fønikere. De forstod seg på psykologisk
krigføring og må sies å ha behersket overraskelsens kunst. Til tross for at de
var fremragende metallsmeder og lagde førsteklasses våpen, hjelmer og brynjer,
kunne de finne på å stille til kamp kliss nakne og gjerne blåmalt fra topp til
tå.
Både keltere og fønikere
hadde med seg avansert metallutvinningsteknologi og laget gode verktøy og våpen
av jern. Metallutvinning var en viktig del av kulturen og metaller en svært
ettertraktet handelsvare.
Både i Portugal og det
nordlige og sentrale Spania (Galicia, Asturias, Cantabria, Castilla y León, Extremadura) finner vi en rekke stedsnavn som skal være
keltiske: De ender gjerne på “-briga”. Noen eksempler ser du på kartet under.
Det territoriet som i dag er Spania, har som kjent vært erobret og besatt av en rekke folkeslag og stormakter etter kelternes storhetstid på disse kanter. Det er derfor ikke så veldig mye som er blitt igjen etter dem. Det finnes rester etter deres runde steinhus som gjerne lå høyt i landskapet og var samlet innenfor solide festningsverk. Noen av de best bevarte levningene av slike festningsbyer, gjerne referert til som Castro-kulturen, finner vi i byene A Coruña, Ponteveda, Lugo og Castro de Coaña i vestre Asturias.
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.
Typisk
for keltiske landsbyer er runde, tettliggende hus plassert på en høyde i
terrenget. (Kilde: Spain.info)
|
Barbarer fra nord
Den greske filosofen og matematikeren
Platon (428 – 348 f.Kr) beskriver kelterne som et av seks folkeslag han mente
drakk alt for mye. Han er en av flere som slår an det som vel kan sies å være
en nokså nedlatende tone overfor en folkegruppe som også i samtiden var
anerkjent for sine fremragende kunnskaper om metaller og skipsteknologi, sitt
mot og sin krigslist, men også sin evne til å leve i fellesskap med
folkegrupper som allerede befant seg i de områdene de slo seg ned i.
Platon er ikke alene om å se ned på
kelterne. På 100-tallet f.Kr. kan den greske historikeren Siculus fortelle sine
lesere at keltiske menn gjerne bærer skjegget kort, men at mustasjene deres er
så lange at de nærmest siler mat og drikke gjennom dem. Siculus beskriver
riktignok kelterne som høyreiste og muskuløse, men de er forfengelige. Blant
annet skal de ha bleket håret og brukt kalkvann som et slags stylingprodukt for
å holde frisyren på plass.
De greske og romerske betegnelsene på
kelterne reflekterer deres holding til dette folkeslaget med et noe uvisst
opphav: De kalte dem rett og slett ”barbarer fra nord”. Kelterne ankom den
iberiske halvøya omtrent på samme tid som fønikerne som den gang dominerte
Middelhavet og handelen rundt det.
De tidligste keltiske innvandrerne
til den iberiske halvøya begynte så smått å komme landeveien over Pyreneene ca
1.000 år f.Kr., og de fortsatte å innvandre over en periode på flere hundre år.
Den første store innvandringsbølgen skjøt fart rundt 900 år f.Kr. mens den
andre og større folkeforflytningen kom et par hundre år senere. Det er omtrent
på samme tid som fønikerne kom sjøveien til det som i dag er det sørlige
Spania.
Kelterne
laget smykker av høy kvalitet av metaller de utvant lokalt.
|
Stormaktene fønikere, kartagenere og
romere var selvsagt interessert i metaller av høy kvalitet, og utvalget
kelterne kunne by på var utmerket. Gull, tinn, kopper, bly og jern var de
vanligste metallene kelterne utvant og foredlet.
Kelterne var fremgangsrike og la
under seg nytt land. De skaffet seg kunnskap og ferdigheter om sjømannskap og
skip som ikke bare ble brukt til fiske og handel langs nordkysten av Spania,
men også til å seile under tøffe forhold i Biscayabukten og nordover.
Keltere utvandret fra nordlige deler
av den iberiske halvøya til de britiske øyer. Så selv om mange i dag forbinder
keltisk kultur med Irland, Skottland og Wales, så stammer kelterne i dagens
Storbritannia faktisk i stor grad fra det som nå er Spania.
Hva er igjen etter kelterne?
I Spania har kelterne ikke etterlatt
seg mange praktbygg, og keltisk språk har forsvunnet fra dagligtalen. Likevel
finner vi spor etter keltisk kultur, særlig i innlandet – det var der de først
og fremst slo seg ned og blandet seg med ibererne som allerede bodde i området.
Keltiberere er gjerne betegnelsen på disse keltiske/iberiske
folkegruppene.
Kilde: Briga
Toponyms in the Iberian Peninsula, Juan Luis García Alonso, University of
Salamanca, https://www4.uwm.edu/celtic/ekeltoi/volumes/vol6/6_15/garcia_alonso_6_15.html
|
Det territoriet som i dag er Spania, har som kjent vært erobret og besatt av en rekke folkeslag og stormakter etter kelternes storhetstid på disse kanter. Det er derfor ikke så veldig mye som er blitt igjen etter dem. Det finnes rester etter deres runde steinhus som gjerne lå høyt i landskapet og var samlet innenfor solide festningsverk. Noen av de best bevarte levningene av slike festningsbyer, gjerne referert til som Castro-kulturen, finner vi i byene A Coruña, Ponteveda, Lugo og Castro de Coaña i vestre Asturias.
Typisk
for den keltiske Castro-kulturen er små, runde hus som ligger tett inntil
hverandre omringet av en bymur.
|
En del
gjenstander i keramikk etter kelterne har arkeologene også funnet, i tillegg
til enkelte inskripsjoner på et nå utdødd keltisk språk og ikke minst en rekke
metallgjenstander: Våpen av ulike slag, ridesporer og annet vakkert dekorert
utstyr til hest. Keltibererne utviklet også et tveegget sverd som man har
funnet mange av og som romerne etter hvert skaffet seg.
Romerne skulle forresten komme til å
bli kelternes argeste konkurrent og fiende. Romerske kilder fra samtiden
bekrefter at kelterne også hadde invadert Italia, Hellas og det vestlige
Anatolia. Før eller siden måtte det komme til konfrontasjon med Romerriket som
hadde enorme vekstambisjoner og ikke minst veltrente og disiplinerte tropper.
Men kelterne skulle vise
seg å bli en tøff og uortodoks fiende. Romerne innledet en invasjon av den
iberiske halvøya 218 f.Kr, og en samtidig kilde viser at romernes syn på
kelterne fortsatt var noe hovmodig: “Kelterne er et krigersk folk,
frihetselskende og modige i kamp, men de mangler kanskje litt disiplin”.
Eksempler
på keltisk metallarbeid.
|
I en lang rekke slag mot romerske
styrker som opererte med faste formasjoner, brukte kelterne ofte geriljataktikk.
De kunne sette i gang raske angrep for så å trekke seg tilbake like hurtig. Og
de brukte alle fordeler terrenget kunne gi dem. De hadde små, runde skjold som
var lette å håndtere på hesteryggen og brukte korte, tveeggede sverd, pil og
bue, tveeggede økser og spyd i kamp. Og de forbløffet de veldisiplinerte
romerske tropper gjennom å stille i Adams drakt til flere slag.
Vi vet for eksempel at da de
fremgangsrike romerne forsøkte å invadere de britiske øyer under ledelse av
Julius Cesar i 54 f.Kr. så ble angrepet slått tilbake av kliss nakne, blåmalte
keltiske tropper som stod oppmarsjert på den britiske kystlinjen. Det skulle gå
hele 97 år før romerne igjen forsøkte seg på en invasjon av de britiske øyer.
Denne gangen kom de bedre forberedt, men de klarte aldri å besette de keltiske
kjerneområdene i Storbritannia. Hadrians mur, som ligger nord i Storbritannia,
ble påbegynt i 120 e.Kr. for å beskytte romerne mot de fryktede kelterne. Bak
den muren finner vi som kjent Skottland, etterkommere av kelterne.
Keltisk språk har overlevd på de
britiske øyer og i Frankrike. I Spania er keltisk forsvunnet, men kulturen er
kanskje mer preget av de stridige kelterne enn mange liker å tro? I alle fall
er det i disse områdene – der de muslimske maurerne aldri helt lyktes å få
overherredømme at grunnlaget for reconquistaen, den kristne gjenerobringen av
Spania ble lagt.
Hilsen Oliven & Poteter!
Følg oss på: www.Olivenogpoteter.blogspot.com
Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com
Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.
Fantastiskt fint arbete av dere.
SvarSlettTusen takk! Veldig hyggelig å høre!
SlettDette du forteller var virkelig interessant, og flere ting jeg ikke hadde hørt om før. Men du sa ikke noe om hvorfor kelterne dro avgårde hjemmefra helt til å begynne med. Etter hva jeg har lest oppdaget de ved en ren tilfeldighet hvordan jernet kunne herdes, noe de til å begynne med ikke tok særlig alvorlig. Det var først da de fant ut at dette kunne brukes i våpenproduksjonen at de våknet. Tidligere hadde de, som de fleste andre bare brukt bronse, men nå oppdaget de at deres våpen av herdet stål uten vanskelighet kunne slå fiender med sine bronsevåpen. Dette jernet ble selvfølgelig også brukt til å forbedre redskaper innen jordbruket, noe som førte til økte avlinger - mer mat og folketallet økte. Det var da de grep sine spesielle våpen og dro vestover. Som du nevner kom de i flere puljer med mange års mellomrom. Om du reiser litt rundt i området rundt Avila kan du finne flere av kelternes bosteder der, til og med helt oppe på toppen av et av fjellene. (Det ble en skikkelig fjelltur av den turen, på en sti som krøket seg helt opp) . Du nevner husene , de runde og tettbygde husene. Noe jeg ikke tenkte på var at husbyggingen etter flere 100 år selvfølgelig også endret seg. De begynte å bygge firkantede hus med noen få rom. og enkelte steder bygde de også husene sammen omtrent som leiegårder. I boken jeg skrev om Spansk Historie forteller jeg en del om kelterne, men etter det du fortalte har jeg nok dessverre også uteglemt enkelte ting jeg burde ha tatt med, men som jeg den gangen ikke var klar over. Så jeg sier tusen takk for alle momenter du har berike meg med. Beste hilsen fra Solfried Gjelsten
SvarSlettHei Solfried! Tusen takk for en interessant kommentar. Vi har ikke lest boken din, men den skal vi få fatt i så raskt det lar seg gjøre. Det er jo en umulig oppgave å få med alt om en kultur som utviklet seg over tid og i ulike områder - særlig i en bloggartikkel som jo helst skal kunne leses over en kaffekopp, men vi blir veldig glad om vi klarer å vekke interesse for historie og kultur her i Spania. Kanskje blir det flere artikler om kelterne om en stund. Igjen: Veldig hyggelig å høre fra deg!
Slett