Granatepler – gammel kulturplante, moderne supermat

I disse dager begynner innhøstingen av “granadas” eller granatepler her i Spania. Sesongen er lang, den varer til utpå nyåret – og det er bra, for granatepler er sunne saker som kan serveres på mange vis. Det er ikke uten grunn at denne frukten som ofte inneholder hundrevis av rubinrøde frø, har fulgt oss mennesker i tusener av år. Granatepler er forresten en frukt som særlig våre mannlige lesere bør merke seg, skal vi tro forskere – og da snakker de ikke om granateplenes iøynefallende form som på tvers av kulturer og historiske perioder har vært et myteomspunnet kjærlighetssymbol.

Mennesker har spist granatepler i flere tusen år med god grunn. Smaksrik og sunn.

Navnet til tross, granatepler er ikke i slekt med epler. Det var antagelig romerne som først “rotet til” navnet. Pomum granatum, skal de ha kalt frukten. Det kan litt løselig oversettes som “eple med mange frø”. Formen og størrelsen på granatepler kan nok minne om epler, men granateplet inngår i en plantefamilie så liten at den kun omfatter en eneste slekt med skarve to arter. Den andre arten i slekten skal visstnok bare være å finne på en øy i Det indiske hav.

Opprinnelig stammer antagelig granateplet fra områder som i dag utgjør Iran, Afghanistan og Pakistan. Det vokser vilt fra Balkan i vest til Himalayafjellene i øst. Granatepler spredte seg tidlig over store deler av verden der klimaet var passende, det vil si tropiske og subtropiske strøk. De sterkt forgrenede trærne som kan bli over åtte meter høye og 200 år gamle, trenger nemlig masse sol og varme for å sette frukt. Planten har vært kjent i Midtøsten, det sørlige Europa, Kina og Nord-Afrika i flere tusen år. 

Granatepler er avbildet i Det gamle Egypt og nevnt flere ganger i Bibelen. Frukten blir mange steder forbundet med fruktbarhet og overflod. I Armenia er det for eksempel vanlig å bruke granatepler i brylluper. Bruden kaster et granateple mot en vegg slik at det sprekker og frøene spres. Mange frø skal etter sigende sikre brudeparet mange barn. 

Det var spanjolene som på 1500-tallet tok med seg granatepler til den nye verden. Det kan sies mye om spanjolenes fremferd i Amerika, men de brakte også med seg verdifulle matplanter som nettopp granateplet til denne, for europeere, nye verdensdelen.

Et granatepletre kan bære mye frukt. Med godt stell er avlingen på topp fra treet er ca. fem år gammelt.

Ditt eget granatepletre?

Spania er i dag Europas største granatepleprodusent. Er du heldig har du kanskje en hage med et granatepletre eller to. Du trenger forresten ikke mer enn ett tre for å få frukt, for granatepletreet er selvpollinerende. Granatepler finnes også forvillet her i det sørlige Spania.

Den gode tilgangen på frukten gjør at du kan kjøpe granatepler til en billig penge, spesielt på utendørsmarkeder – og her bør du bruke hendene. Gode granatepler skal kjennes tunge i forhold til størrelsen. De kan lagres lenge om de bare blir oppbevart kjølig, det gjør ingenting om skallet tørker litt inn og blir læraktig.

Ønsker du deg et eget granatepletre, er det faktisk temmelig enkelt å få til – enten du har ambisjoner om frukthøst eller bare vil ha en dekorativ potteplante. Du kan så et av de mange frøene fra et modent granateple – best er det om du fjerner det geléaktige røde fruktkjøttet før du stikker frøet 1-2 cm ned i god pottejord. Så fort frøet spirer, setter du potten på et sted der planten vil få rikelig med sol. Du kan også formere granatepler ved å ta stiklinger om du skulle kjenne noen som allerede har skaffet seg granatepletre.

Det tar gjerne 3-5 år før du kan forvente å høste frukt på et tre som er startet fra frø, men fra det er ca. fem år gammelt regnes det som et tre i sin beste alder.

Granater på bordet

Her hos Oliven & Poteter står granatepler på menyen forholdsvis ofte. Den enkleste måten å få tak i de søte, svakt syrlige frøene på er å skjære av stilkfestet og den lille ”kronen” av begerblad i motsatt ende. Deretter deler du frukten i to eller fire og tar ut frøene. En alminnelig gaffel er til god hjelp her.

Granatepler kan brukes til så mangt. Frøene er nydelige som dekorasjon på salater og fruktsalater. Prøv granateplefrø i stedet for tyttebærsyltetøy (lingon) til middagen – de trenger ikke sukker eller annen behandling før servering.

Et modent granateple skal føles tungt i forhold til størrelsen.

I indisk og persisk matkultur bruker man tørkede granateplefrø som krydder, men disse frøene kommer fra en viltvoksende og surere granateplevariant enn den som selges i spanske butikker. En god og kjernesunn dessert lager du av granateplefrø blandet med ferskpresset appelsinjuice. La frøene trekke i saften en times tid eller mer, gjerne i kjøleskapet.

Mat (også) for menn

En rekke kulturer verden over har verdsatt granatepler. Frukt, bark og rot har vært brukt medisinsk i flere tusen år – mot gikt, hoste, dårlig ånde og innvollsorm, for bare å nevne noe. De senere årene har moderne forskning for alvor begynt å interessere seg for granatepler.

Granateplet har opparbeidet seg et rykte som en slags anti-aldrings mat. Inntak av frukten skal kunne føre til lavere blodtrykk og bedre kolesterolverdier. Forskere i California har fôret forsøksdyr med granatepleekstrakt fra fødselen, og fant at dyrene var mer oppvakt i godt voksen alder og hadde halvparten så mye amyloid-A i hjernen som dyrene i kontrollgruppen. Amyloid-A er et protein knyttet til utvikling av Alzheimers sykdom.

Sikkert er det at granatepler er rike på antioksidanter som beskytter kroppens celler og demper betennelser. Fruktsaften inneholder mye vitamin A, C og E og folat, og den er en god kilde til vitamin B5 og kalium. Men de funnene som så langt har vakt størst oppsikt handler om menns helse.

Granatepler finnes i overflod på lokale markeder.

I følge Memorial Sloan Kettering Cancer Center, som regnes blant de fremste sykehusene i verden på kreftbehandling, indikerer flere kliniske studier at inntak av et glass granateplejuice om dagen kan bremse sykdomsutviklingen hos menn med prostatakreft i vesentlig grad.

Andre forskningsresultater tyder på at inntak av granateple daglig kan føre til bedre oksygentilførselen til hjertemuskelen og derved være gunstig for folk med hjertesykdom.

Det gjenstår nok en hel del forskning før ekspertene kan konkludere på granateplets virkning på helsa vår, men funn så langt virker såpass interessante at det neppe kan skade å fråtse litt i granateple. Dessuten smaker det jo herlig og ser flott ut – og bivirkninger er det ikke mange av. Skjønt, det må innrømmes at granatepler ikke er direkte slankemat – de inneholder en hel del fruktose som i store mengder og over tid kan legge noen kilo til idealvekten.

Hvordan bruker du granatepler?

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                    www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag.