Spanias Elvis – flamencoens legendariske superstjerne

Han regnes av mange som den aller største flamencosangeren gjennom tidene. Mer enn et kvart århundre etter hans altfor tidlige død spilles youtube-videoer med den andalusiske sangeren millioner av ganger. Fattiggutten som er blitt sammenlignet med både Mick Jagger og Elvis Presley var flamencoens første superstjerne og samarbeidet med noen av vår tids fremste gitarister, blant dem Paco de Lucia og Tomatito. Livshistorien hans er full av opp- og nedturer, suksess og tragedie, og har du ikke allerede stiftet bekjentskap med Camarón de la Isla, så tør vi love musikk som får nordiske ører til å flagre.

José Monge Cruz, bedre kjent som Camarón de la Isla, er en legende innen flamencomusikken.

Den legendariske sangeren kom til verden nær havnebyen Cadíz i Andalucia i 1950. Og det var langt fra glamorøse omstendigheter han var født inn i. Egentlig het han José Monge Cruz og var nest eldst i en stor barneflokk i en fattig sigøynerfamilie. Faren var smed, og moren vevde blant annet kurver for å spe på den trange familieøkonomien. Moren skal ha vært flink til å synge og i strøket der familien holdt til, stod den folkelige flamencoen høyt i kurs. Naboene samlet seg gjerne og ofte til en ”juerga” – en uformell fest med god mat, sang og musikk. Guttungen skal ha tilbrakt mange timer på terrassen og observert nabolagets sangere og musikere i aksjon.

Dessuten hjalp han faren med arbeidet i smia, og også der ble det sunget. Til arbeidet sang far og sønn såkalte ”martinetes,” en type sanger som gjorde det lettere å holde jevn og god rytme med hammer og ambolt. Sang og musikk var en del av en ellers ganske tøff hverdag langt nede på den sosiale rangstigen.

Smia til faren lå i Calle Armagura – oversatt betyr det ”bitterhetens gate” – det skulle ikke komme til å mangle bitterhet i familiens liv. Mange har påpekt likhetene mellom blues og jazz og flamenco – sikkert er det at alle musikkformene har oppstått på livets skyggeside. Og José fikk tidlig erfare livets bitre aspekter – smerten og dramaet som han formidlet i sin flamencosang, var i høyeste grad selvopplevd.

Da hans far døde av astma, satt moren igjen med åtte små barn – og familiens økonomiske situasjon gikk fra vanskelig til kritisk. Allerede åtte år gammel begynte Camarón å opptre på bussholdeplasser, i vertshus og på torg for å bidra til familiens økonomi.

Det var forresten onkelen som ga José tilnavnet som i voksen alder skulle bli et artistnavn med gjenklang over store deler av verden: Han kalte ham ”Reka” eller ”Camarón” på spansk. Navnet skal han ha fått fordi han etter lokal målestokk var blond og lys i huden og dessuten hadde en temmelig spinkel skikkelse. Etternavnet tok han fra hjemstedet: San Fernando kalles nemlig også La Isla.

Den vevre kroppen beholdt han livet ut. På klippet under ser du Camarón de la Isla fremføre ”Como el agua” sammen med gitartisten Paco de Lucia.

Camarón og Paco de Lucia samarbeidet nært i en årrekke. På youtube kan du høre en av deres mest kjente låter, Como el agua.

Gitano med verdenssuksess

Det tok ikke mange årene før den spinkle gutten vakte oppsikt med sin rå og sanselige sang. Som tolvåring vant han sin første konkurranse, og de betalte oppdragene begynte så smått å komme. I første omgang jobbet han som sanger på flamencoshow på lokale restauranter – der han til tross for at han bare var et barn, ble skjenket alkohol. Rusen skulle komme til å legge seg som en skygge over store deler av Camaróns liv.

Atten år gammel ble han hyret inn av det som til denne dag er verdens mest berømte flamencoscene: Tablao Torres Bermejas i Madrid. (Den er fortsatt i drift og du kan lese mer om Tablao Torres Bermejas på deres websider her.) I 12 år forble han ”hussanger” på Tablao Bermejas. Oppdragene strømmet på, og i 1969 utga han sin første plate.

Det var i Madrid at Camarón møtte og innledet et mangeårig samarbeid med gitaristen Paco de Lucia. Også i privatlivet smilte nå lykken. Da han var 25 år, giftet han seg med 16 år gamle Dolores Montoya, også hun av gitano-slekt. Sammen fikk de fire barn, og ekteskapet varte til Camarón døde som 41-åring.

Camarón la aldri skjul på at han kom fra enkle kår eller at han var gitano. Hans album utgitt i 1989 heter ”Soy gitano” (”Jeg er sigøyner”) etter tittelsangen som du kan høre ham fremføre her: Soy Gitano. Hans siste plate kom ut i mai 1992 bare et par måneder før han døde, og salgstallene sier mye om hans enorme popularitet. Den solgte 75.000 eksemplarer bare i løpet av de første tre ukene den var på markedet – Camarón nøt anerkjennelse på tvers av kulturer og landegrenser.

Gitano er det spanske ordet for sigøyner og kommer av ”egiptano” eller egypter. Forestillingen om at sigøynere eller romfolk skulle komme fra Egypt, finner vi forresten også igjen i den engelske betegnelsen ”gypsies”. Sigøynere eller romfolk som de foretrekker å bli kalt, stammer fra Hindustan, grenseområdet mellom dagens India og Pakistan. Gitanos’ reise fra Hindustan til Spania foregikk over mange generasjoner, og Egypt var faktisk et stopp for mange. En del gitanos skal ha foretrukket å oppgi at de kom fra Egypt; det var gjerne mindre belastende enn å bli forbundet med det indiske subkontinent.

Paco de Lucia og Camarón de la Isla jobbet sammen i ti intense år – samarbeidet resulterte i hele ni plateutgivelser og opptredener langt utenfor Spanias grenser. De gikk likevel hvert til sitt til slutt. Paco de Lucia bygget sin eventyrlige solokarriere som internasjonal artist. Camaróns tiltagende rusmisbruk kan ha vært blant årsakene til at samarbeidet tok slutt. For Camarón hadde tilgangen på alkohol som barn utviklet seg til et betydelig rusproblem som med tiden kom til å omfatte heroinavhengighet.

Camarón fant en ny begavet gitarist i Tomatito, og sammen med ham fortsatte han med opptredener og plateutgivelser helt frem til sin død. Konsertene samlet tusenvis av fans. Han fylte Spanias største konsertarenaer til tross for at stemmen hans i stadig sterkere grad bar preg av en hverdag med alkohol, rusmisbruk og kjederøyking. Intensiteten og smerten i sangen han formidlet, var autentisk og publikum elsket ham for det.

Statuen av Camarón viser ham i kjent stil under en konsert. (Kilde: Wikipedia.org Danieltellez, commonswiki.)

En død i stort format - 100.000 i begravelse

Camarón innså etter hvert selv at han måtte søke hjelp for sitt misbruk. Han la seg inn til avrusing og ble endelig kvitt sin årelange avhengighet. Desto mer tragisk var det derfor at han bare kort tid etter at han var blitt rusfri, ble diagnostisert med lungekreft som ifølge legene var forårsaket av mange år som storrøyker.

Han ble lagt inn på sykehus i Barcelona, og spanske medier fulgte hans stadig svekkede helsetilstand nærmest time for time. Hans gråtende kone på tv i beste sendetid, nærgående intervjuer med legene som behandlet ham i alle landets medier – helt mot slutten avbrøt spansk tv til stadighet sitt oppsatte sendeprogram for å publisere bulletiner om Camaróns tilstand – det sier litt om hvor høyt verdsatt han var.

Mer enn 100.000 mennesker fulgte ham til graven. I hjembyen er det beskjedne barndomshjemmet til sangeren omgjort til museum, og tilhengere valfarter hit til denne dag omtrent slik Elvis-fans oppsøker Graceland i Memphis, Tennessee. Mange spanjoler vil hevde at Camarón er kongen av flamenco – en uovertruffen kunstner, en formidler av livets smerte og lidenskap.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                    www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

 
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag.