Ruy López, spansk åpning og VM i sjakk

VM i sjakk i London nærmer seg slutten. Regjerende verdensmester, norske Magnus Carlsen har møtt utfordrer amerikansk-italienske Fabiano Caruana. Sjakk er populært verden over, det er anslått at så mange som 600 millioner mennesker er aktive spillere på et eller annet nivå – og interessen både blant publikum og spillere er på oppadgående. Sjakk ble oppfunnet i Asia på 500-tallet, men brettspillet som fordrer sans for strategi og taktikk, spredte seg raskt til andre deler av verden. Visste du at vi kan takke en spansk prest og senere biskop for den kanskje mest brukte åpningen i sjakk i moderne tid? På 1500-tallet skrev Ruy López en sjakkbok som i detalj beskriver det som i dag kalles ”spansk åpning”. Men det skulle gå omtrent tre hundre år før hans spillestil vant frem – det skjedde først da sjakk for alvor ble et spill om ære, berømmelse - og ikke minst penger.

Sjakkbrett og brikker var ofte forseggjorte og dyre; sjakk var et spill forbeholdt de rike og mektige.

”Kjenner du igjen denne sjakkåpningen?” spør den amerikanske sjakkbokforfatteren Fred Reinfeld på forsiden av sin klassiske bok ”Winning Chess Openings.” Boka ble utgitt første gang i 1961, men er trykket i flere opplag og er fortsatt godt kjent i sjakkretser. Forsiden viser nettopp en spansk åpning slik den er beskrevet av Ruy López på 1500-tallet. Sjakken kom forholdsvis tidlig til Spania, og López’ bok er den nest eldste sjakkboken som er bevart. 

I moderne tid har åpningen vært populær blant en rekke av sjakkens aller fremste spillere. Legendariske skikkelser som Bobby Fischer og Gary Kasparov er blant dem som har gjort hyppig bruk av åpningen beskrevet av den spanske presten.

Den grunnleggende spanske åpningen består bare av fem trekk, men gir en interessant posisjon med en mengde spennende muligheter for videre spill.

Sjakk ble antagelig oppfunnet i det nordlige India allerede på 500-tallet e.Kr. og spredte seg derfra til Persia. Spillet skal allerede den gang ha vært brukt for å lære strategisk tankegang. Da de muslimske araberne invaderte Persia på 600-tallet e.Kr., ble de kjent med sjakkspillet og brakte det siden med seg på sine erobringer. Allerede på 700-tallet skal derfor sjakken ha kommet til Spania med maurerne.

Riktignok var spillet i denne tidlige fasen litt forskjellig fra det vi er vant til i dag: Brikkene hadde noe annerledes navn, og reglene for flytting var også til dels andre enn de vi finner i ”moderne” sjakk. Kongen ble kalt Shāh. Brikken vi kaller dronning, het Firzān, et ord som kommer fra persisk og interessant nok betyr rådgiver. Firzān kunne bare bevege seg ett steg av gangen, og da kun diagonalt.

Fil som tilsvarer løperen i moderne sjakk, kunne aldri slå en annen løper, men kunne hoppe over andre brikker. Den kunne kun flyttes to felt av gangen, og da diagonalt. Sto det en brikke på det første diagonale feltet, kunne løperen hoppe over den.

Sjakk med europeisk vri

I Europa endret man både brikkenes navn og reglene for hvordan man kunne flytte dem rundt på sjakkbrettets 64 ruter. For eksempel kunne bøndene nå flytte opp to felter i starten. Rådgiveren, Firzān, ble i Europa til dronning og kunne gå ubegrenset antall felter og bevege seg i alle retninger. Spesialtrekk som rokade og en passant kom også inn i sjakken med europeiske spillere. Fil ble forresten til biskop fordi brikken endte i en topp som i en europeisk sammenheng minte om en bispelue. (Biskopen heter riktignok løper på norsk, men Norge var da også blant de siste landene i Europa som ble kristnet. Skjønt på tysk heter ”biskopen” også løper eller Laufer.)

 
Uansett: Det er i Europa at sjakken får utformingen og reglene vi har i dag. De nye navnene kan også sies å gjenspeile det faktum at sjakk lenge forble et spill for Europas kongelige, adelige, militære ledere og geistlige.

Ruy López’ bok gir en systematisk fremstilling av ulike måter å åpne et sjakkspill på – blant dem den såkalte spanske åpningen. (Kilde: https://www.zendalibros.com/)

Ruy López: prest, biskop, forfatter og sjakkentusiast

Rodrigo eller Ruy López de Segura (ca. 1530 – ca. 1580) var en spansk prest og senere biskop i Segura i det sørøstlige Spania. Han var en habil sjakkspiller og sjakkteoretiker som studerte spillet som en general: López var en strategiens mester. Spillet hans var basert på langsiktig strategisk tenking og manøvrering. I 1560 beseiret han spilleren som av de fleste ble betraktet som samtidens største sjakkstjerne, den italienske juristen Leonardo di Bona i Roma.

I 1561, altså nøyaktig 400 år før Reinfeld skriver om Ruy López’ ”spanske åpning”, utgir López sin berømte sjakkbok ”Libro de la invención liberal y arte del juego del Axedrez”. López viser i boken at han er den langsiktige strategiens mester. Ruy López var ikke den første som benyttet ”spansk åpning”, den var allerede beskrevet i et manuskript fra 1400-tallet som oppbevares i den tyske byen Göttingen. Forfatteren er ukjent, men kommer antagelig fra den iberiske halvøya.

López brukte åpningen flittig når han spilte sjakk, og han beskrev den grundig i sin bok som er på hele 150 sider. López er særdeles moderne i det at han systematisk analyserer alternative åpninger. På godt og vondt skulle det bety at han var forut for sin tid. Hans stil og tankegang ligger betydelig nærmere moderne sjakkspill enn måten hans samtidige spilte på.

 
Den mektige Felipe 2. av Spania og Portugal var antagelig inspirert av López’ seier i Roma, i alle fall inviterte kongen til den aller første internasjonale sjakkturneringen vi kjenner til. Den ble holdt fra 1574 til 1575 ved det kongelige hoff, El Escorial, i nærheten av Madrid. Dessverre for spanjolene gikk Ruy López på et nederlag i turneringen.

Sjakk matt!

En moderne spillestil fra 1500-tallet

Spansk åpning ble først virkelig populær blant sjakkspillere fra midten av 1800-tallet da en finsk-russisk sjakkspiller, Carl Jaenisch, gjenoppdaget potensialet i den og omtalte den i sitt tobindsverk om sjakkåpninger. Jaenisch som også arbeidet som matematiker, var blant verdens aller fremste sjakkspillere i 1840-årene. I bøkene henter han frem López’ ”spanske åpning” som en aktiv åpning som gir mange muligheter for å utvikle spill og posisjoner. På 1800-tallet får vi dessuten store, prestisjetunge sjakkturneringer. I økende grad konkurreres det om både personlig og nasjonal ære samt til dels betydelige pengebeløp.

I andre halvdel av 1800-tallet får vi også verdensmesterskap i sjakk, og dermed blir sjakken en ”konkurranseidrett” med alt det måtte innebære av vekt på analyse, strategi og taktikk – og der passer López’ stil svært godt.

”Spansk åpning” er blant sjakkhistoriens eldste og fortsatt mest brukte åpninger. Den er velkjent og brukt i store turneringer, herunder VM, av både Magnus Carlsen og utfordreren Fabiano Caruana. Kommende uke får vi vite hvem av de to som går av med seieren i årets verdensmesterskap.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                    www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.