Har du vært i Spania rundt jul og nyttår, har du nok hørt at spanske barn
gjerne må vente til 6. januar med å få flesteparten av sine julegaver. Og
gavene, de blir levert av de hellige tre konger. Men som så ofte ellers i
Spania, varierer skikkene regioner i mellom. I Baskerland for eksempel, får
barna julegavene på julaften, og ønskelisten leverer de til en skikkelse som
høydeforskjellen til tross, minner mer om våre nordiske nisser enn om Papá
Noel. Som nissen og tomten har Olentzero røtter i førkristen tid, likevel er
han den som forkynner Jesu fødsel for lokalbefolkningen nord i Spania. Hver julaften
lider denne siste av kjempene fra en mytisk fortid en heller trist skjebne: Da
brennes Olentzero på gater og torg over hele Baskerland. Det hadde neppe en
nordisk nisse funnet seg i.
Jentilakene skal altså ha bebodd Baskerland i en fjern, litt ubestemmelig fortid, men de var ikke alene i landskapet. Akkurat som nisser og troll i Skandinavia, delte de landet med mennesker. Kjempene hadde både menneskelige trekk og overnaturlige evner. De kunne for eksempel omskape seg, forsvinne og dukke opp igjen på nye steder. De var intelligente og hadde blant annet lært seg å utvinne metall fra malm og funnet opp sagen. Og de dyrket jorda. Forholdet mellom mennesker og jentilaker skal ha vært nært. I følge legenden lærte kjempene menneskene å drive jordbruk. Denne tilknytningen til gårdsdrift er noe vi kjenner igjen fra Skandinavia der nissene riktignok gjerne hadde tilknytning til en bestemt gård.
Bare én eneste jentilak overlevde – Olentzero. Han skal ha omfavnet kristendommen, og det forklarer kanskje hans rolle i julefeiringen i Baskerland. Han blir bindeleddet mellom den gamle og den nye religionen. Det at han brennes hvert år for like fullt å gjenoppstå til neste jul, tilskrives eldgamle før-kristne skikker der man feiret vintersolverv med ulike ritualer om gjenfødsel.
Gårdsnissen måtte stelles med om det skulle gå bra med avling, folk og dyr på gården. Grøten som ble servert på julaften er en del av det – senest sist uke kunne vi alle se på tv at den danske dronningen satte ut grøt til nissen på Amalienborg slott. Gårdsnissen er ikke en udelt snill og hyggelig type som den nissen som opptrer ved juletider i dag. Men er du godvenner med ham, kan han med sine ”superkrefter” gjøre en formidabel innsats på gården.
Vi publiserer nye artikler to ganger i uken.
I våre dager fremstilles Olentzero gjerne som en piperøkende eldre
mann med stort skjegg – en snill og trivelig fyr. Akkurat som julenissen har
han med seg gaver og godterier til barn. (Kilde: Turismo Euskadi)
|
De
baskiske Pyreneene, det vil si de vestlige deler av fjellkjeden som skiller
Spania fra Frankrike, skal en gang for riktig lenge siden ha vært bebodd av en
hårete kjempeslekt, kalt jentiler eller jentilaker. De skal ha
målt imponerende 3,5 meter på strømpelesten og veid godt over 700 kilo – skal
vi tro fortellingene om dem. I likhet med skandinaviske troll og nisser, hadde
de baskiske kjempene enorme krefter. De skal blant annet ha brukt dem til å
slynge kampesteiner fra fjell til fjell. De mange steinmonumentene, gravhaugene
og vardene som preger landskapet i denne delen av Spania, tilskrives i baskisk
folketro jentilakene.
Bare
ett medlem av kjempeslekten har overlevd til moderne tid. Han går under navnet
Olentzero og er pussig nok den som hvert år forteller menneskene i de baskiske
delene av Spania at julen nærmer seg. Pussig fordi navnet jentiler eller jentilaker
stammer fra latin og betyr ikke-kristen. I likhet med skandinaviske
nisser, befinner jentilakene seg i et slags grenseland mellom en tidligere
religion og kristen tid. Fortellingene om kjempene gjenspeiler det.
Jentilakene skal altså ha bebodd Baskerland i en fjern, litt ubestemmelig fortid, men de var ikke alene i landskapet. Akkurat som nisser og troll i Skandinavia, delte de landet med mennesker. Kjempene hadde både menneskelige trekk og overnaturlige evner. De kunne for eksempel omskape seg, forsvinne og dukke opp igjen på nye steder. De var intelligente og hadde blant annet lært seg å utvinne metall fra malm og funnet opp sagen. Og de dyrket jorda. Forholdet mellom mennesker og jentilaker skal ha vært nært. I følge legenden lærte kjempene menneskene å drive jordbruk. Denne tilknytningen til gårdsdrift er noe vi kjenner igjen fra Skandinavia der nissene riktignok gjerne hadde tilknytning til en bestemt gård.
Olentzeros
har fått sitt eget “hjem” i et av de eldste gårdshusene i Baskerland, nærmere
bestemt i av fornøyelsesparken Izenaduba Basoa i Mungia. (Kilde: Turismo
Euskadi)
|
Kjempene
og Kixmi
Det
finnes flere versjoner av fortellingen om kjempenes møte med kristendommen og
om hvordan kjempeslekten ble redusert til bare ett eneste medlem. I en av de
vanligste fortelles det at kjempene en dag oppdaget en lysende sky på himmelen.
Skyen lyste så sterkt at ingen av dem klarte å se rett på den, ingen bortsett
fra en aldrende, halvblind gubbe.
Kjempene
ba den gamle mannen om å undersøke skyen for dem. Han bekreftet det de fryktet
aller mest, nemlig at lyset på himmelen var et tegn på at Jesus, eller Kixmi
som han heter på baskisk, snart skulle komme til verden.
Gubben
selv skal ha vært så opprørt over Jesu komme at han ba de andre kjempene om å
kaste ham utfor et stup slik at han skulle bli spart for opplevelsen av å måtte
leve under den nye religionen. Det gikk ikke bedre enn at resten av kjempene
snublet i det de kastet den blinde utfor stupet og raste ned i dypet sammen med
ham.
Bare én eneste jentilak overlevde – Olentzero. Han skal ha omfavnet kristendommen, og det forklarer kanskje hans rolle i julefeiringen i Baskerland. Han blir bindeleddet mellom den gamle og den nye religionen. Det at han brennes hvert år for like fullt å gjenoppstå til neste jul, tilskrives eldgamle før-kristne skikker der man feiret vintersolverv med ulike ritualer om gjenfødsel.
Ifølge
historiene kan nordiske nisser blant annet gjøre seg usynlige eller endre form.
De må stelles pent med, skal det gå bra med folk og fe på gården.
|
Som
nordiske nisser kan også Olentzero endre form. Da kristendommen kom til
Baskerland, omskapte denne siste av kjempene seg til en kullbrenner eller
kullsvier, altså et menneske. Ganske artig er det at det å ha ”kullsviertro” på
en rekke språk brukes i betydningen ”naiv, blind autoritetstro.” Anekdoten om
kullsvieren er kjent i mange land og kulturer. En kullsvier blir spurt om hva
han tror på, og svarer: ”Det kirken tror på.” Neste spørsmål lyder: ”Hva tror
kirken på da?”. Svaret lyder: ”Det jeg tror på.”
Da
Jesus var født, fikk Olentzero det ærefulle oppdraget å gå ned fra fjellene og
bringe budskapet om hans fødsel til menneskene. Det gjorde kjempen i
kullsvierens skikkelse – det er derfor den baskiske nissen, om vi tør kalle ham
det, ofte er sotete i ansiktet. Den forvandlingen satte punktum for kjempenes
tidsalder, og den kristne perioden ble innledet. Slik tar baskerne med seg litt
fra den gamle mytologien over i den kristne tidsalderen, omtrent på samme måte
som vi i Norden har tatt den lunefulle gårdsnissen med oss over i julefeiringen
vår.
Gårdsnissen måtte stelles med om det skulle gå bra med avling, folk og dyr på gården. Grøten som ble servert på julaften er en del av det – senest sist uke kunne vi alle se på tv at den danske dronningen satte ut grøt til nissen på Amalienborg slott. Gårdsnissen er ikke en udelt snill og hyggelig type som den nissen som opptrer ved juletider i dag. Men er du godvenner med ham, kan han med sine ”superkrefter” gjøre en formidabel innsats på gården.
Den
moderne nissen farger Olentzero og andre nisser
Den
moderne, snille nissen kledd i rødt og hvitt som drar verden rundt i en slede
trukket av reinsdyr, har vi først og fremst fra Coca-Cola og Disney. Tidlig på
1930-tallet tegnet den svenskættede amerikanske tegneren Haddon Sundblom
reklameplakater for Coca Cola. Hans nisse var antrukket i rødt og hvitt fra
topp til tå, hadde stort skjegg og var en trivelig skikkelse på alle måter.
Borte var alle tegn på en lunefull og litt vanskelig type som krevde sitt for å
yte – den nye nissen var en ren gledesspreder.
Og
Coca-Colas amerikansk-svenske nisse ble utgangspunktet for nissen i Disneys
populære tegneserier som gjorde ”den nye” nissen kjent over hele verden. Spania
fikk sin Papá Noel, Danmark erstattet sin nisse beskrevet som en gammel
mann som gikk i lang, grønn kappe med den rød-og-hvit kledde amerikanske
versjonen vi alle kjenner best i dag.
Som den
moderne julenissen er Olentzero av i dag et hyggelig og barnevennlig vesen. Han
deler ut søtsaker til ungene og tar imot ønskelister fra dem. Og han gir gaver
til snille små.
På julaften fremfører lokale kor historien om Olentzero på
gater og torg i Spanias baskiske områder. Korene har gjerne med seg
Olentzero-dukke eller en person kledd opp som kjempen i menneskeform på disse
opptredene. Olentzero fremstilles som en koselig, piperøkende
bestefar-skikkelse med stort skjegg. I det ytre ser han ut til å representere
alt som er trivelig og godt. Men det som skjer når mørket faller på, minner oss
om at Olentzero er en mer kompleks skikkesle enn Papá Noel. Julaften settes
nemlig Olentzero-dukkene i brann. Brenningen symboliserer slutten på kjempenes
tidsalder – helt til neste jul.
Og
neste jul gjenoppstår Olentzero, like sikkert som at julaften kommer det året
også.
Hilsen Oliven & Poteter!
Følg oss på: www.Olivenogpoteter.blogspot.com
Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com
Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter
Vi publiserer nye artikler to ganger i uken.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Vi setter pris på å høre fra deg!