Spanias gullalder etter oppdagelsen og koloniseringen av det amerikanske kontinent sent på 1400-tallet ble forholdsvis kort, men for de som fikk ta del i rikdommen, var det gode tider. Velstand ga muligheter til å forfølge interesser utover de som var forbundet med ren overlevelse. Det er i denne perioden den spesielle spanske versjonen av fekting, La Verdadera Destreza tar form. Destreza er et ektefødt barn av renessansen: En utøver skal ikke bare beherske våpenteknikk, men blant annet ha innsikt i filosofi, matematikk og moralske spørsmål. Om du er på Oliven & Poteters kanter av det sørlige Spania førstkommende helg, har du sjansen til å se oppvisninger i destreza helt gratis på Expo Torrevieja.
Destreza må kunne sies å være en forfinet kampsport, der eleganse, raffinement og ikke rå brutalitet, er idealer. Utøvere må ha godt fotarbeid og holde hodet klart. Hver motstander beveger seg innenfor en tenkt sirkel.
Våpenet som oftest benyttes i destreza er kården, men ulike våpen kan brukes alene eller i kombinasjon. Både kniv og hellebard er kjent i destreza. Om du ikke på strak arm tar forskjellen på sverd og kårde, er du neppe alene. Kårder kan som sverd ha ulike dimensjoner avhengig av hvem som har smidd, hvilken tradisjon og epoke de tilhører osv. Generelt kan man likevel si at kården er smalere enn sverd og primært ment som et stikkvåpen. Sverdet er mer et huggvåpen, og effektivt til å gjøre ende på en motstander i kamp.
I renessansens Spania utstedte monarken forresten detaljerte regler for dimensjonene på kårder landets mange dyktige smeder produserte. Kårder var en del av en «herres» daglige klesdrakt. Det vitner navnet «espada ropera» om. Oversatt skulle det bety noe slikt som «draktsverd».
Det var riktignok ikke hvem som helst som bar slik klesdrakt til vanlig. De fattige i Spania, altså det store flertallet av befolkningen, hadde naturligvis ikke midler til å skaffe seg hverken kårde eller sverd. Før renessansen var sverdet nært forbundet med riddere, og de tilhørte stort sett adelen. Men med Spanias kolonisering og ekspansjon utover den iberiske halvøya, vokste det frem en velstående samfunnsklasse av handelsmenn som søkte status og anerkjennelse. For denne gruppen ble kården et «draktvåpen» som signaliserte sosial mobilitet: Her var folk som ville opp og frem.
“Vulgær” eller “ekte”?“
Kården må kunne sies å ha vært et sivilt våpen. Den signaliserte tilhørighet til de øvre lag i samfunnet og kunne selvsagt benyttes til duell, der to «gentlemen» kunne avgjøre uoverensstemmelser. Utfallet av slike dueller var bare unntaksvis dødelig for partene.
Med tiden ble spansk fekting mer sofistikert. Det ble skrevet hele bøker som ga utøvere detaljert opplæring og instruksjoner i kampsporten. Forfatterne ga også avgjørende bidrag til å videreutvikle destreza slik at det etter hvert ble langt mer enn bare våpenføring.
Allerede på slutten av 1500-tallet skrev Jerónimo Sánchez de Carranza en bok der renessansens humanisme og vitenskapelige prinsipper blir gjort gjeldende for fekting. Carranza er den første personen vi kjenner til som introduserer tanken om at utøvere skal være både poeter og våpenføre menn.
Et skille mellom fekting i «vulgærformen» og den «sanne» eller «ekte» spanske fektetradisjonen oppstod temmelig raskt. For å ta del i den sanne destreza, La Verdadera Destreza, måtte man være en dannet herremann med kjennskap til blant annet antikkens filosofer, matematikk - spesielt geometri - vitenskap og moral. De gode herrer skulle tilegne seg prinsipper og kunnskaper som var universelle og kunne overføres til alle typer våpen. Slikt tok naturligvis både tid og innsats.
Kjennskap til destreza spredte seg likevel til en rekke europeiske land, særlig til områder der Spania hadde politisk innflytelse – det spanske kongehuset hadde som kjent sørget for slikt en rekke steder. Det ble skrevet bøker om spansk fektestil og den «dannede utøver» i flere land. En av de mest kjente forfatterne er flamske Girard Thibault som utga sin bok allerede i 1630.
De nokså unge gamle herrer
Selv om destreza ikke er like utbredt i dag som den var i Renessansens Europa, er sporten fortsatt svært populær på den iberiske halvøya. Mindre interesse utenfor Spanias grenser har utvilsomt noe å gjøre med at Spania tapte både territorier og innflytelse forholdsvis raskt. Dessuten ble de tidlige spanske forfatternes bøker om destreza aldri oversatt til andre språk. Oliven & Poteter har imidlertid snakket med en fremtredende utøver, britiske Rob Runacres. Rob er en kjent destreza-utøver, -instruktør og -dommer som må kunne sies å plassere seg godt innenfor tradisjonen: Han er historiker og holder for tiden på med en doktorgrad om fektekunsten og dens historie. Sammen med svenske Hans Jörnlind driver de to et nettforum for utøvere og andre med interesse for fekting i historisk perspektiv som de har gitt navnet: «Alte Herren».
«Det er en spøk,» forklarer Rob. Og det har ikke bare med alder å gjøre. De gamle herrer i tyske fektesaler var utøvere med verdifull kunnskap og erfaring, men med en lei tendens til å klage over hvordan unge folk nå for tiden gjør ting. Hans og Rob har utnevnt seg selv til slike «eldre herrer». På forumet diskuterer utøverne ulike temaer som har med historiske fektetradisjoner, ikke bare destreza, å gjøre. Artikler, intervjuer og mer finner du her: Alte Herren. De to beskriver forresten fekting som en samtale mellom to løgnere: To motstandere som bruker alt de har av innsikt og ferdigheter til å overliste hverandre.
Når han ikke reiser verden rundt for å dømme i fekteturneringer eller som utøver, er Rob Runacres å finne i Renaissance Sword Club i Surrey, England. Du finner mer om klubben her: The Renaissance Sword Club. De to mest sentrale destreza-skolene i våre dagers Spania er Asociación Espanola de Esgrima Antigua og Academia da Espada. Begge skoler har i følge Rob oppvisninger og turneringer der publikum har anledning til å være tilstede.
I dag finner vi som sagt i hovedsak destreza-utøvere i Spania. Men det hender denne unikt spanske kampsortformen dukker opp i ulike sammenhenger internasjonalt. Kanskje husker du innslag av fekting fra Zorro-filmen fra 1998 med Anthony Hopkins og spanske Antonio Banderas i hovedrollene?
Har du lyst til å se destreza, melder arrangørene av Expo Torrevija, at de har fått fatt i to fektegrupper, Las Salas de Armas Tercio Viejo de Alicante og Tercio de Levante Cartagena som skal vise frem kampstilen destreza på messen Expo Torrevieja førstkommende helg. Gruppene vil være tilstede fra klokken 10 til klokken 14 både lørdag den 9. og søndag den 10. mars Er du fotrapp og føler for en utfordring denne dagen, skal det ifølge arrangørene bli mulig å prøve seg på den edle kunst. Inngang til arrangementet er gratis.
Hilsen Oliven & Poteter!
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.
Følg oss på: www.Olivenogpoteter. com
Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com
Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter
 |
| Destreza utkjempes noen ganger med kårde og kniv i kombinasjon. Her en illustrasjon fra Rob Runacres bok “Book of Lessons”. Se mer om den i denne videoen. |
Destreza må kunne sies å være en forfinet kampsport, der eleganse, raffinement og ikke rå brutalitet, er idealer. Utøvere må ha godt fotarbeid og holde hodet klart. Hver motstander beveger seg innenfor en tenkt sirkel.
Våpenet som oftest benyttes i destreza er kården, men ulike våpen kan brukes alene eller i kombinasjon. Både kniv og hellebard er kjent i destreza. Om du ikke på strak arm tar forskjellen på sverd og kårde, er du neppe alene. Kårder kan som sverd ha ulike dimensjoner avhengig av hvem som har smidd, hvilken tradisjon og epoke de tilhører osv. Generelt kan man likevel si at kården er smalere enn sverd og primært ment som et stikkvåpen. Sverdet er mer et huggvåpen, og effektivt til å gjøre ende på en motstander i kamp.
I renessansens Spania utstedte monarken forresten detaljerte regler for dimensjonene på kårder landets mange dyktige smeder produserte. Kårder var en del av en «herres» daglige klesdrakt. Det vitner navnet «espada ropera» om. Oversatt skulle det bety noe slikt som «draktsverd».
Det var riktignok ikke hvem som helst som bar slik klesdrakt til vanlig. De fattige i Spania, altså det store flertallet av befolkningen, hadde naturligvis ikke midler til å skaffe seg hverken kårde eller sverd. Før renessansen var sverdet nært forbundet med riddere, og de tilhørte stort sett adelen. Men med Spanias kolonisering og ekspansjon utover den iberiske halvøya, vokste det frem en velstående samfunnsklasse av handelsmenn som søkte status og anerkjennelse. For denne gruppen ble kården et «draktvåpen» som signaliserte sosial mobilitet: Her var folk som ville opp og frem.
 |
| Jerónimo Sánchez de Carranza (d. 1600) regnes som destrezaens far. Han skrev den første kjente boken om den spanske fektetradisjonen. Den omhandler ikke bare korrekt våpenbruk, men beskriver også hvordan en «gentleman» bør oppføre seg. Er du stø i spansk, kan du lese den her på det spanske nasjonalbibliotekets websider. |
Kården må kunne sies å ha vært et sivilt våpen. Den signaliserte tilhørighet til de øvre lag i samfunnet og kunne selvsagt benyttes til duell, der to «gentlemen» kunne avgjøre uoverensstemmelser. Utfallet av slike dueller var bare unntaksvis dødelig for partene.
Med tiden ble spansk fekting mer sofistikert. Det ble skrevet hele bøker som ga utøvere detaljert opplæring og instruksjoner i kampsporten. Forfatterne ga også avgjørende bidrag til å videreutvikle destreza slik at det etter hvert ble langt mer enn bare våpenføring.
Allerede på slutten av 1500-tallet skrev Jerónimo Sánchez de Carranza en bok der renessansens humanisme og vitenskapelige prinsipper blir gjort gjeldende for fekting. Carranza er den første personen vi kjenner til som introduserer tanken om at utøvere skal være både poeter og våpenføre menn.
Et skille mellom fekting i «vulgærformen» og den «sanne» eller «ekte» spanske fektetradisjonen oppstod temmelig raskt. For å ta del i den sanne destreza, La Verdadera Destreza, måtte man være en dannet herremann med kjennskap til blant annet antikkens filosofer, matematikk - spesielt geometri - vitenskap og moral. De gode herrer skulle tilegne seg prinsipper og kunnskaper som var universelle og kunne overføres til alle typer våpen. Slikt tok naturligvis både tid og innsats.
Kjennskap til destreza spredte seg likevel til en rekke europeiske land, særlig til områder der Spania hadde politisk innflytelse – det spanske kongehuset hadde som kjent sørget for slikt en rekke steder. Det ble skrevet bøker om spansk fektestil og den «dannede utøver» i flere land. En av de mest kjente forfatterne er flamske Girard Thibault som utga sin bok allerede i 1630.
 |
| Expo Torrevieja byr på destreza-oppvisninger kommende helg med grupper fra Alicante og Cartagena. |
Selv om destreza ikke er like utbredt i dag som den var i Renessansens Europa, er sporten fortsatt svært populær på den iberiske halvøya. Mindre interesse utenfor Spanias grenser har utvilsomt noe å gjøre med at Spania tapte både territorier og innflytelse forholdsvis raskt. Dessuten ble de tidlige spanske forfatternes bøker om destreza aldri oversatt til andre språk. Oliven & Poteter har imidlertid snakket med en fremtredende utøver, britiske Rob Runacres. Rob er en kjent destreza-utøver, -instruktør og -dommer som må kunne sies å plassere seg godt innenfor tradisjonen: Han er historiker og holder for tiden på med en doktorgrad om fektekunsten og dens historie. Sammen med svenske Hans Jörnlind driver de to et nettforum for utøvere og andre med interesse for fekting i historisk perspektiv som de har gitt navnet: «Alte Herren».
«Det er en spøk,» forklarer Rob. Og det har ikke bare med alder å gjøre. De gamle herrer i tyske fektesaler var utøvere med verdifull kunnskap og erfaring, men med en lei tendens til å klage over hvordan unge folk nå for tiden gjør ting. Hans og Rob har utnevnt seg selv til slike «eldre herrer». På forumet diskuterer utøverne ulike temaer som har med historiske fektetradisjoner, ikke bare destreza, å gjøre. Artikler, intervjuer og mer finner du her: Alte Herren. De to beskriver forresten fekting som en samtale mellom to løgnere: To motstandere som bruker alt de har av innsikt og ferdigheter til å overliste hverandre.
Når han ikke reiser verden rundt for å dømme i fekteturneringer eller som utøver, er Rob Runacres å finne i Renaissance Sword Club i Surrey, England. Du finner mer om klubben her: The Renaissance Sword Club. De to mest sentrale destreza-skolene i våre dagers Spania er Asociación Espanola de Esgrima Antigua og Academia da Espada. Begge skoler har i følge Rob oppvisninger og turneringer der publikum har anledning til å være tilstede.
I dag finner vi som sagt i hovedsak destreza-utøvere i Spania. Men det hender denne unikt spanske kampsortformen dukker opp i ulike sammenhenger internasjonalt. Kanskje husker du innslag av fekting fra Zorro-filmen fra 1998 med Anthony Hopkins og spanske Antonio Banderas i hovedrollene?
 |
| Fektere med kårde og kniv i tradisjonelle klær. Illustrasjonen er fra Rob Runacres bok “Book of Lessons”. Den kan du se mer om i denne videoen. |
Har du lyst til å se destreza, melder arrangørene av Expo Torrevija, at de har fått fatt i to fektegrupper, Las Salas de Armas Tercio Viejo de Alicante og Tercio de Levante Cartagena som skal vise frem kampstilen destreza på messen Expo Torrevieja førstkommende helg. Gruppene vil være tilstede fra klokken 10 til klokken 14 både lørdag den 9. og søndag den 10. mars Er du fotrapp og føler for en utfordring denne dagen, skal det ifølge arrangørene bli mulig å prøve seg på den edle kunst. Inngang til arrangementet er gratis.
Hilsen Oliven & Poteter!
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.
Følg oss på: www.Olivenogpoteter. com
Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com
Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Vi setter pris på å høre fra deg!