Spanskesyken herjet som verst for temmelig nøyaktig 100 år siden. Det anslås at opptil 50 millioner mennesker verden over strøk med i influensaepidemien. Til sammenligning hadde første verdenskrig tatt livet av omtrent 17 millioner da den var over i 1918. Både krigen og influensaen rammet unge mennesker spesielt hardt. Navnet spanskesyken kan indikere at Spania på et eller annet vis hadde skylden for tragedien. Navnet er uforskyldt, men ikke uten grunn må vi kunne si. Krigføring, militær sensur og en syk spansk konge bidro alle til at en av verdens mest beryktede pandemier i ettertid har vært forbundet med Spania. Spanjolene legger forresten heller skylden på franskmennene.
Har du levd en stund, husker du kanskje foreldre eller besteforeldre som snakket om den fryktede spanskesyken. I løpet av de 18 månedene influensaepidemien herjet som verst, fra 1918 til 1919, anslår forskerne at omtrent en tredjedel av verdens befolkning ble rammet. Mange overlevde naturligvis, men pandemien fikk konsekvenser for befolkninger fra USA og Europa til Afrika og Asia. Ja, selv fra Grønland og forholdsvis isolerte øyer i Stillehavet ble det rapportert sykdomstilfeller og dødsfall.
Heller ikke Norge og resten av Skandinavia ble spart. Sykdommen var fryktet i alle samfunnslag og aldersgrupper. Legemidlene man hadde til rådighet var langt fra så gode som de helsevesenet rår over i dag, og det var slett ikke snakk om noen vaksine som kunne forhindre sykdomsutbrudd. Har du sett Edvard Munchs selvportretter etter at han hadde gjennomlevd spanskesyken, gir de en pekepinn på hvor hardt influensaen herjet kroppen.
Krig og influensa
Spanskesyken rammet høy og lav i samfunnet. Og sykdommen kunne komme brått på. Da den amerikanske presidenten Woodrow Wilson fikk spanskesyken midt under fredsforhandlingene i Versailles i 1919, skal legene hans ha mistenkt at han hadde blitt forgiftet fordi han ble dårlig så plutselig.
Utfallet av spanskesyken ble nesten alltid dødelig om pasientene pådro seg lungebetennelse. Lungene ble da fylt med blodig væske. Ingen behagelig måte å forlate denne verden på.
Krig skulle komme til å spille en avgjørende rolle for spredningen av influensaviruset. Den 6. april 1917 erklærte USA Tyskland krig og gikk dermed inn i den væpnede konflikten som hadde pågått siden 1914. Amerikanske tropper i tusentall ble sendt med skip over Atlanterhavet til Europa. Men det foregikk ikke uten problemer eller konsekvenser.
Allerede i januar 1918 noterer en lege i Kansas at han har funnet influensatilfeller blant tropper som er klar for utskipning. Det aller første tilfellet skal urovekkende nok ha vært kompaniets kokk, en viss Albert Gitchell. Det tok bare noen få dager fra kokken ble dårlig til militærlegene hadde journalført hele 522 sykdomstilfeller blant soldatene.
I august 1918 dukket det opp en alvorligere og mer dødbringende utgave av viruset – det er registrert på tre helt forskjellige steder i verden samtidig: I Brest i Frankrike, i Freetown i det vestafrikanske landet Sierra Leone og i byen Boston på østkysten av USA. Krigen bidro i høy grad til spredningen av viruset, blant annet gjennom troppeforflytninger og elendige hygieniske forhold i strid.
General Pershing, keiser Wilhelm II og Alfonso XIII
General Pershing som ledet de amerikanske styrkene på den europeiske vestfronten, pådro seg influensaen etter ankomst til Europa. Han frisknet til igjen, men epidemien ga ham en kjempeutfordring: Blant soldatene hans var det flere som døde av spanskesyken enn i kamp. Det ble registrert mer enn 16.000 tilfeller av influensa blant amerikanske tropper i Europa. Pershing måtte be om og fikk ekstra feltsykehus og 1.500 sykepleiere fra Statene på kort tid.
Hovedmotstanderen hans i den væpnede konflikten, den tyske keiser Wilhelm den 2. skal ha frydet seg over sykdommen som rammet amerikanerne så hardt. Men ingen vet hvilken vei vinden blåser. Det gikk ikke bedre enn at keiseren selv ble syk, og også tyske tropper begynte nokså snart å bukke under for spanskesyken.
Så kan man undre seg på hva i all verden Spania har med sykdomsutbruddet eller -forløpet å gjøre, ettersom sykdommen for all ettertid er blitt referert til som spanskesyken. Spania hadde erklært seg nøytral og var ikke en stridende part i første verdenskrig. Og så langt man visste i samtiden, var det amerikanske tropper som hadde bragt med seg den såkalte spanskesyken. Navnet «spanskesyken» har likevel alt med den pågående krigen å gjøre.
Militær sensur og spansk presse
Tidlig på året 1918 var første verdenskrig inne i en avgjørende fase. Ingen av de krigførende partene ville innrømme hvor hardt influensapandemien hadde rammet dem. Slik informasjon var egnet til å undergrave egne soldaters moral og øke fiendens mot og seierstro.
Militær sensur la følgelig lokk på all informasjon om influensaepidemien. I Spania stilte det seg imidlertid annerledes. Landet ble rammet av viruset på lik linje med andre land i Europa, men spansk presse var ikke underlagt militær sensur som forbød journalister å skrive om influensautbruddet. Spania deltok jo ikke i stridighetene. Dessuten pådro den spanske regenten Alfonso den XIII seg influensa, selv om han overlevde. Det måtte selvsagt den spanske befolkningen få vite om. Spanske aviser var derfor de aller første i Europa til å omtale influensaen.
Da pressen i andre land etter hvert begynte å omtale influensaepidemien, refererte avisene over hele den vestlige verden til den som spanskesyken. Og det navnet har blitt stående.
Til denne dag har ikke medisinske forskere med sikkerhet slått fast hvilket område av verden spanskesyke-viruset først oppstod i. En del mener det kom fra Kina og spredte seg i Nord-Amerika med de cirka 95.000 kineserne som ble fraktet med tog over kontinentet for at de skulle fungere som hjelpemannskaper til amerikanske tropper. Men forskerne er sikre på at spanskesyken ikke oppstod i Spania.
I Spania kaller man spanskesyken franskesyken. Og det navnet kan vel sies å ha noe for seg: Det er sant at tropper stasjonert i Frankrike var blant de første i Europa som ble rammet av influensaen. En annen betegnelse som er mye brukt her i landet er «Soldado de Nápoles», som oversatt skulle bli noe slikt som «soldat fra Napoli». Det er ikke en mer logisk betegnelse på influensapandemien enn spanskesyken. Navnet kommer av en sang fra en populær spansk operette, og spanjolene på begynnelsen av 1900-tallet skal ha ment at influensaen spredte seg like raskt som en poplåt.
Hilsen Oliven & Poteter!
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.
 |
| Spanskesyken rammet mennesker over hele verden og tok livet av langt flere enn alle slagene i første verdenskrig. |
Har du levd en stund, husker du kanskje foreldre eller besteforeldre som snakket om den fryktede spanskesyken. I løpet av de 18 månedene influensaepidemien herjet som verst, fra 1918 til 1919, anslår forskerne at omtrent en tredjedel av verdens befolkning ble rammet. Mange overlevde naturligvis, men pandemien fikk konsekvenser for befolkninger fra USA og Europa til Afrika og Asia. Ja, selv fra Grønland og forholdsvis isolerte øyer i Stillehavet ble det rapportert sykdomstilfeller og dødsfall.
Heller ikke Norge og resten av Skandinavia ble spart. Sykdommen var fryktet i alle samfunnslag og aldersgrupper. Legemidlene man hadde til rådighet var langt fra så gode som de helsevesenet rår over i dag, og det var slett ikke snakk om noen vaksine som kunne forhindre sykdomsutbrudd. Har du sett Edvard Munchs selvportretter etter at han hadde gjennomlevd spanskesyken, gir de en pekepinn på hvor hardt influensaen herjet kroppen.
Krig og influensa
Spanskesyken rammet høy og lav i samfunnet. Og sykdommen kunne komme brått på. Da den amerikanske presidenten Woodrow Wilson fikk spanskesyken midt under fredsforhandlingene i Versailles i 1919, skal legene hans ha mistenkt at han hadde blitt forgiftet fordi han ble dårlig så plutselig.
Utfallet av spanskesyken ble nesten alltid dødelig om pasientene pådro seg lungebetennelse. Lungene ble da fylt med blodig væske. Ingen behagelig måte å forlate denne verden på.
Krig skulle komme til å spille en avgjørende rolle for spredningen av influensaviruset. Den 6. april 1917 erklærte USA Tyskland krig og gikk dermed inn i den væpnede konflikten som hadde pågått siden 1914. Amerikanske tropper i tusentall ble sendt med skip over Atlanterhavet til Europa. Men det foregikk ikke uten problemer eller konsekvenser.
 |
| Forholdene i skyttergravene var elendige og lå vel til rette for spredning av sykdommer. |
Allerede i januar 1918 noterer en lege i Kansas at han har funnet influensatilfeller blant tropper som er klar for utskipning. Det aller første tilfellet skal urovekkende nok ha vært kompaniets kokk, en viss Albert Gitchell. Det tok bare noen få dager fra kokken ble dårlig til militærlegene hadde journalført hele 522 sykdomstilfeller blant soldatene.
I august 1918 dukket det opp en alvorligere og mer dødbringende utgave av viruset – det er registrert på tre helt forskjellige steder i verden samtidig: I Brest i Frankrike, i Freetown i det vestafrikanske landet Sierra Leone og i byen Boston på østkysten av USA. Krigen bidro i høy grad til spredningen av viruset, blant annet gjennom troppeforflytninger og elendige hygieniske forhold i strid.
General Pershing, keiser Wilhelm II og Alfonso XIII
General Pershing som ledet de amerikanske styrkene på den europeiske vestfronten, pådro seg influensaen etter ankomst til Europa. Han frisknet til igjen, men epidemien ga ham en kjempeutfordring: Blant soldatene hans var det flere som døde av spanskesyken enn i kamp. Det ble registrert mer enn 16.000 tilfeller av influensa blant amerikanske tropper i Europa. Pershing måtte be om og fikk ekstra feltsykehus og 1.500 sykepleiere fra Statene på kort tid.
Hovedmotstanderen hans i den væpnede konflikten, den tyske keiser Wilhelm den 2. skal ha frydet seg over sykdommen som rammet amerikanerne så hardt. Men ingen vet hvilken vei vinden blåser. Det gikk ikke bedre enn at keiseren selv ble syk, og også tyske tropper begynte nokså snart å bukke under for spanskesyken.
Så kan man undre seg på hva i all verden Spania har med sykdomsutbruddet eller -forløpet å gjøre, ettersom sykdommen for all ettertid er blitt referert til som spanskesyken. Spania hadde erklært seg nøytral og var ikke en stridende part i første verdenskrig. Og så langt man visste i samtiden, var det amerikanske tropper som hadde bragt med seg den såkalte spanskesyken. Navnet «spanskesyken» har likevel alt med den pågående krigen å gjøre.
 |
| Militær sensur var årsaken til at epidemien fikk navnet spanskesyken. Nobelprisvinner Madame Curie drev mobile røntgenmaskiner i felten under første verdenskrig. Her informerer hun belgiske kong Albert. Bildet er fra boken "A war nurse's diary: sketches from a Belgian field hospital" (1918). Vil du lese fra boken kan du gjøre det her. |
Militær sensur og spansk presse
Tidlig på året 1918 var første verdenskrig inne i en avgjørende fase. Ingen av de krigførende partene ville innrømme hvor hardt influensapandemien hadde rammet dem. Slik informasjon var egnet til å undergrave egne soldaters moral og øke fiendens mot og seierstro.
Militær sensur la følgelig lokk på all informasjon om influensaepidemien. I Spania stilte det seg imidlertid annerledes. Landet ble rammet av viruset på lik linje med andre land i Europa, men spansk presse var ikke underlagt militær sensur som forbød journalister å skrive om influensautbruddet. Spania deltok jo ikke i stridighetene. Dessuten pådro den spanske regenten Alfonso den XIII seg influensa, selv om han overlevde. Det måtte selvsagt den spanske befolkningen få vite om. Spanske aviser var derfor de aller første i Europa til å omtale influensaen.
Da pressen i andre land etter hvert begynte å omtale influensaepidemien, refererte avisene over hele den vestlige verden til den som spanskesyken. Og det navnet har blitt stående.
Til denne dag har ikke medisinske forskere med sikkerhet slått fast hvilket område av verden spanskesyke-viruset først oppstod i. En del mener det kom fra Kina og spredte seg i Nord-Amerika med de cirka 95.000 kineserne som ble fraktet med tog over kontinentet for at de skulle fungere som hjelpemannskaper til amerikanske tropper. Men forskerne er sikre på at spanskesyken ikke oppstod i Spania.
I Spania kaller man spanskesyken franskesyken. Og det navnet kan vel sies å ha noe for seg: Det er sant at tropper stasjonert i Frankrike var blant de første i Europa som ble rammet av influensaen. En annen betegnelse som er mye brukt her i landet er «Soldado de Nápoles», som oversatt skulle bli noe slikt som «soldat fra Napoli». Det er ikke en mer logisk betegnelse på influensapandemien enn spanskesyken. Navnet kommer av en sang fra en populær spansk operette, og spanjolene på begynnelsen av 1900-tallet skal ha ment at influensaen spredte seg like raskt som en poplåt.
 |
| Vil du høre Soldado de Nápoles, kan du gjøre det her. |
Hilsen Oliven & Poteter!
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Vi setter pris på å høre fra deg!