El Cid – spansk nasjonalhelt


En vaskekte nasjonalhelt er ikke lett å finne i et land med såpass svak nasjonalfølelse som Spania. Rodrigo Díaz de Vivar er antagelig den som kommer nærmest. Adelsmannen fra en landsby nord for Burgos i Castilla-León har i nærmere tusen år stått som et symbol på frihet og selvstendighet blant kristne på den iberiske halvøya. Historiene om ham er mange og vitner om et liv og en personlighet ganske utenom det vanlige. Allerede på 1200-tallet ble han hyllet i et dikt på intet mindre enn 3.730 vers. Hans ry er tett knyttet til nærområdet til Costa Blanca. Aller best kjent er han nemlig for å ha nedkjempet de mauriske herskerne i Valencia. Pussig nok er han i ettertiden bedre kjent under sitt arabiske tilnavn, El Cid enn sitt spanske kallenavn El Campeador (Seierherren).

El Cid til hest, en av mange statuer reist til minne om den spanske helten.


Nasjonalhelt uten nasjon?

Forrige uke publiserte amerikanske Pew Research resultatene fra en spørreundersøkelse blant 24.000 innbyggere i 15 vesteuropeiske land. Funnene har skapt debatt. Ett av utsagnene intervjuobjektene ble bedt om å ta stilling til var: Folket vårt er ikke perfekt, men vi har en kultur som er bedre enn andre. Norge er det eneste vesteuropeiske landet der over halvparten av de spurte (58 prosent) sier at de delvis eller fullt ut er enig utsagnet over. (Til sammenligning kan det nevnes at bare 25 prosent av svensker ga uttrykk for at de mener svensk kultur er ”bedre”.) I motsatt ende av skalaen finner vi Spania, der bare to av ti spurte sier seg helt eller delvis enig utsagnet.

Man skal nok være forsiktig med å tolke altfor mye inn i funnene. Det er et forholdsvis lite utvalg mennesker som er spurt i hvert land, og de som har svart er ikke gitt muligheter til å utdype eller nyansere sitt syn, men funnene sier nok noe om hvordan det står til med nasjonal stolthet i landene som er med i undersøkelsen. Spanjoler har som kjent ofte større tilknytning til regional enn nasjonal identitet. (Se for eksempel vår artikkel: Er Spania et land?)

I et land hvor nasjonalfølelsen er svak, er det ikke lett å finne helter man kan enes om på tvers av ulikheter og konflikter. Et unntak er likevel Rodrigo Díaz fra Vivar.

Et sjeldent militært og politisk talent

Rodrigo ble født inn i en lavadelsfamilie i 1043, i en tid da mauriske herskere besatt store deler av den iberiske halvøya. Som ung voksen kom han i tjeneste hos kongen av Castillas eldste sønn, Sancho den 2. av León og Castilla. Rodrigo viste raskt gode evner som soldat: Allerede i en alder av 22 år ble han utnevnt til kommandant for Sanchos militære styrker.

Det skjedde omtrent samtidig med at Sanchos far Ferdinand den Store døde, og riket ble delt mellom hans tre sønner: Sancho, Alfons den 6. av León og García den 2. av Galicia. Som så ofte i kongelige og andre arveoppgjør er enkelte ikke helt fornøyd med sin lott.

I dette tilfellet var den misfornøyde parten Sancho, og hærfører Rodrigo påtok seg å lede felttog mot Sanchos to andre brødre. Når det gjaldt Alfons, var Sanchos mål å ta fra broren den viktige byen León og i stedet legge den under seg. Han var forresten også ute etter å sikre seg mot at den andre broren, García, skulle gjøre krav på tronen.
 
Som om ikke konfliktene med brødrene ga nok å holde på med, tok Sancho, godt hjulpet av Rodrigo, initiativet til kampanjer mot de muslimske herskerne i Al Andalus. Og her fikk Rodrigo vist at han ikke bare var dyktig på slagmarken: Han ble gitt mye av æren for at det ble fremforhandlet en avtale med det muslimske riket i Saragossa, som førte til at sistnevnte kom til å bli kontrollert av Castilla og León ledet av Sancho den 2.

Den iberiske halvøya i år 1000 e.kr. og hundre år senere, ca. 1100 e.kr. (kilde: The Politics of Spain av
Richard Gunther og Jose Ramon Montero)


Å tjene flere herrer

De neste årene fortsatte Rodrigo med stort hell å utvide Sanchos rike. Men i 1072 tok karrieren hans en vending da kong Sancho ble myrdet, bare syv år etter at Rodrigo var utnevnt til rikets militære leder. Sancho døde barnløs. Valget av ny konge falt på Sanchos bror Alfons, og det til tross for en utbredt mistanke om at det var nettopp han som stod bak mordet på broren.

Oppsiktsvekkende nok fikk Rodrigo fortsette sin militære tjeneste – det var nok en anerkjennelse av hans dyktighet som militær leder, men den nye kongen og hans nærmeste begynte så smått å undergrave Rodrigos status. Kong Alfons hadde selvsagt ikke glemt at Rodrigo hadde ledet felttog mot ham da Sancho levde, og Rodrigo ble nedgradert og forbigått frem til han i 1081 ble beordret i eksil.

Forklaringene på hvorfor Rodrigo ble sendt i eksil spriker – Rodrigo er omtalt i en rekke legender, historier og epos i Spania, men selv om mange av dem stammer fra Middelalderen, er få av dem samtidige. Enkelte kilder vil ha det til at han ble degradert ene og alene fordi han hadde tjenestegjort for Sancho, andre mener at han ble presset ut av konkurrenter som ville overta hans militære lederrolle. Ganske sikkert er det at Rodrigo var en frittalende og egenrådig person som hadde en finger med i spillet i mange av samtidens hendelser og konflikter. Han var ikke en mann som lot seg tøyle og knapt noe passivt eller uskyldig offer.

I 1079, to år før han ble beordret i eksil, var Rodrigo for eksempel på oppdrag hos den mauriske herskeren i Sevilla. På samme tid befant hans etterfølger som øverstkommanderende for de militære styrkene i Castilla, grev García Ordóñez, seg hos kongen av Granada for å forberede en invasjon av nettopp Sevilla. Angrepet ble slått tilbake, og greven - Alfons’ utsending - ble tatt til fange. Alt med Rodrigos hjelp.

Det falt selvfølgelig ikke i god jord hjemme i Castilla-León. Og som for å understreke sin egenrådighet gjennomførte Rodrigo attpåtil et raid inn i kongeriket Toledo, et muslimsk rike som stod under kong Alfons’ beskyttelse. Raidet var ikke klarert med Alfons, og kanskje var det dråpen som fikk begeret til å flyte over.

På denne tiden er det lite som tyder på at Rodrigo skal bli spansk nasjonalhelt selv om han nyter respekt for militær fremgang – han og hans soldater vinner oppsiktsvekkende nok samtlige slag de er engasjert i. Vi har å gjøre med en åpenbart intelligent mann, en dyktig militær strateg – men hvordan ender Rodrigo opp som nasjonalhelt? Vi må til vårt eget nærområde for å forstå det bedre. 

Del 2 av vår artikkel om Spanias nasjonalhelt El Cid/Rodrigo Díaz de Vivar følger førstkommende fredag.


Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                   www.Olivenogpoteter.blogspot.com
Send oss noen ord:        olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                      www.Facebook.com/Olivenogpoteter
 
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.




Kommentarer