Kjenner du fennikel?

Fennikel er en kulinarisk verdensstjerne som stammer fra områdene rundt Middelhavet. Den er verdsatt for sin delikate smak, og gjennom historien er den tillagt både medisinske og magiske egenskaper. Fennikel har i århundrer blitt dyrket over store deler av verden og det til dels svært langt hjemmefra, også i Norden. Det finnes flere varianter av planten, den best kjente – den du gjerne finner på markeder og i butikker - er søtfennikelen med sin store, gulhvite knoll og fin-frynsede blader. Her i Spania er fennikel nært knyttet til midtsommer og feiringen av St. Hansaften. Bli kjent med enda en spansk ”innfødt”.

Søtfennikel er en gulhvit rotknoll med fin-frynsede blader som minner om dill.

Vill og dyrket, fra Maraton til Kina
For noen år siden kartla en gruppe biologer fra Madrid viltvoksende spiselige planter i Spania. De fant i alt 419 slike nyttevekster, blant de vanligst forekommende var fennikel. Kanskje ikke så overraskende, fennikel stammer fra Middelhavsområdet selv om den har vært dyrket mange steder i verden i flere hundre år allerede. Vill fennikel trives særlig godt på tørr jord nær kysten eller på elvebanker.
 
Den flerårige planten er røslig og forfinet på samme tid: den kan bli over to meter høy, men har sarte, fjærlette blader. At den er i slekt med gulrot og ikke minst dill, er lett å se dersom du tar en titt på plantens blader.

Fennikelplanten kan bli opptil 2,5 meter høy og har små gule blomster samlet i ”klaser”.

Det greske navnet for fennikel er forresten maraton. Stedet for det berømte slaget i 490 f.Kr. der de undertallige athenerne stod mot tidens stormakt, det mektige perserriket, betyr rett og slett ”fennikelslette.” Du husker kanskje at det var i forbindelse med slaget på ”fennikesletten” at den raskeste budbringeren av alle, Phidippedes, løp drøye 40 kilometer fra Marathon til Athen for å fortelle om Athens overraskende seier. Den innsatsen, som for øvrig kostet budbringeren livet, ga opphav til moderne maratonløp.

Det er villfennikel som vokser på Maraton-sletten, og du finner den mange steder i Spania, også her på Costa Blanca. Fennikel finnes i flere varianter, men det er ikke så vanskelig å identifisere dem. Duften er nemlig den samme: den minner om lakris. Gni bladene lett mellom fingrene, og du vil ikke være i tvil om at det er fennikel du har med å gjøre.

Den varianten du oftest finner på markeder og i butikker er søtfennikel også kalt florentinsk fennikel (Foeniculum vulgare var. dulce), den finnes bare i dyrket form. Søtfennikel danner en nærmest pæreformet knoll rett over bakken og dyrkes først og fremst som grønnsak. Spania er ikke uventet en betydelig produsent, det samme er Frankrike, Italia og Hellas. Fennikel kan dyrkes i Norden også, men da bare som ettårig – den klarer ikke nordiske vintre.

Knoll, blader og frø av fennikel brukes i mattradisjoner mange steder i verden. Du finner den brukt i matretter fra Kina og India i øst via Midt-Østen, Europa og Amerika i vest. Den ville fennikelen er kjent for å ha de aller mest aromatiske og derfor eksklusive frøene – de brukes som krydder, i søtsaker og desserter og til å brygge en god urtete. Enkelte tannpastatyper inneholder også fennikelfrø, det gir både god smak og skal virke bakteriehemmende. 

Liker du kinesisk mat, har du antagelig smakt retter krydret med fennikel. ”Fem-krydder” er en mye brukt, tradisjonell kinesisk krydderblanding, og inneholder nettopp fennikelfrø. I Spania brukes alle deler av planten i forskjellige retter. Syltet aubergine, eller ”berenjenas de Almagro”, krydres tradisjonelt med fennikelblader. Knollen som spesielt kjennetegner søt-fennikel kan stekes, stues, grilles eller spises rå. Unge blader brukes i salater, som krydder i sauser og supper og ikke minst sammen med fisk. Mange steder i India serveres ristede fennikelfrø etter måltidet, angivelig for å bedre fordøyelsen og sørge for frisk pust.

Fennikelfrø skal være bra for fordøyelsen og gi frisk pust.

Det er ikke bare i India at fennikel og da spesielt frøene, har blitt tillagt medisinske virkninger. Fennikel skal blant annet være slimløsende, hostedempende, antiseptiske og magestyrkende. 

Litt mer vågal er kanskje påstanden om at fennikelfrø skal kunne styrke mannsmot, men fennikel er forbundet med magi fra de tidligste tider. Vi har for eksempel flere kilder som forteller at romerske gladiatorer spiste fennikelfrø før de gikk i kamp. Damene har også et nært forhold til fennikel gjennom historien og faktisk helt frem til moderne tid. I Spania er fennikel den dag i dag knyttet til midtsommertradisjoner som du kanskje drar kjensel på fra Norden? 

Medisin, magi og St. Hans
Plukket du sju blomster på lørdag? La du dem under hodeputen og drømte om din fremtidige ektemann? Unge jenter i Norden har tradisjonelt samlet blomster denne lengste av årets dager – og trodd, eller i alle fall håpet, på aldri så lite magi og hell i kjærligheten.

I Spania feires midtsommer offisielt til ære for Døperen Johannes, eller San Juan, som han refereres til på spansk, men mye tyder på at en rekke av tradisjonene stammer fra før-kristen tid. Det er nemlig påfallende mange likehetstrekk i hvordan årets lengste dag feires i ulike deler av Europa.

Også mange steder i Spania feires 23. juni med bålbrenning, gjerne på strendene. Unge spanske damer plukker gjerne blomster og urter denne kvelden – og jammen er ikke tallet sju å finne i flere regioner akkurat som i Norden. Plantene man samler her er ofte tillagt medisinske virkninger, men akkurat hvilke planter de unge kvinnene plukker varierer fra område til område. Det er imidlertid en plante man finner igjen i St.Hans-buketten over det meste av Spania, og det er fennikel. (Rosmarin er forresten også en gjenganger blant midtsommerblomstene, se vår artikkel: Kjenner du rosmarin?)

I Spania finner blomstene sjelden veien til plassen under hodeputen, de legges heller i vann over natten. Vannet som plantene har trukket i, blir brukt til å vaske ansiktet med dagen etter St. Hans. Kanskje sikrer det skjønnhet og ungdom, det kan i alle fall være morsomt å prøve.

Hvordan feiret du St. Hans? Håper det ble en hyggelig feiring av årets lengste dag.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                  www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss noen ord:        olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                    www.Facebook.com/Olivenogpoteter

 
Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.