Spanske luftfartsoppfinnelser

I artikkelen “Spanske damer vekker oppsikt” skrev vi at Spanias nye regjering blir lagt merke til verden over på grunn av de mange kvinnelige ministrene som er utnevnt. I samme regjering sitter også Pedro Duque, en astronaut som har vært to turer i verdensrommet. Han er utnevnt som minister for vitenskap, innovasjon og universiteter og har allerede gitt klare signaler om at Spania skal satse videre på forskning, utvikling og internasjonalt samarbeid innen luft- og romfart. Spania har faktisk mye å være stolt av innen disse områdene. I luftfartens tidlige historie er det særlig to skikkelser som ruver i internasjonal sammenheng. 

Spania har lange tradisjoner innen fag som fysikk, meteorologi, astronomi, ingeniørkunst og matematikk, men landet har også markert seg når det gjelder konkrete oppfinnelser innen luftfart og romforskning fra disse fagene.

Prototype av Ciervas modell C.4. Det ble riktignok med denne ene modellen, men den fikk betydning for utviklingen av moderne helikoptre. (Kilde: Wikipedia)

En sentral person innen tidlig spansk luftfart var grev Juan de la Cierva y Codorníu (født i 1895). Greven var født og oppvokst i Murcia, og utdannet seg til sivilingeniør, pilot og luftfartsingeniør. Hans viktigste bidrag til luftfarten kom allerede først på 1920-tallet mens han ennå bare var i tjueårene. Fra 1920 frem til den endelige testflygningen i 1923, jobbet han med å utvikle en forløper for dagens helikoptre, en såkalt autogyro.

De la Ciervas autogyro var et forsøk på å utvikle et luftfartøy som kunne fly trygt ved lave hastigheter. Autogyroen hans er enkelt forklart et propellfly med en rotor montert oppå flykroppen for å gi den bedre løft. Den trengte dermed en langt kortere rullebane enn vanlige propellfly. Rotorkonstruksjonen til Juan de la Cierva var første gang i historien at noen fikk til stabil flyging med autogyro.

Ved utbruddet av den spanske borgerkrigen i 1936 tok de la Cierva, som mange i den spanske eliten, parti for Franco og hans såkalte nasjonalister. Han hjalp blant annet nasjonalistene å få tak i flyet som fraktet den opprørske generalen fra Kanariøyene, der han tjenestegjorde på den tiden, til Marokko. General Franco skulle som kjent komme til å innlede opprøret mot Spanias valgte regjering nettopp fra sin post i Nord-Afrika.

Juan de la Cierva døde i 1936, samme år som borgerkrigen brøt ut, men Franco skulle ikke glemme luftfartspioneren og hans bidrag til nasjonalistenes suksess. Samme år som generalen kom til makten, altså ved borgerkrigens slutt i 1939, ble de la Cierva hedret med utgivelsen av et frimerke med portrett av ham og hans autogyro.

På motsatt side i den bitre spanske borgerkrigen stod den kjente romfartspioneren Emilio Herrera Linares. Han ble født i Granada i 1879 og utdannet seg både som militær ingeniør og fysiker før han begynte studier mer spesifikt innen luftfart. Linares var en allsidig kar, han var opptatt av kosmologi, flyging i store høyder og forsøk på å lage tidlige datamaskiner.

 
I dag kjenner vi ham best som oppfinneren av det som av mange betraktes som forløperen til verdens første romdrakt. Drakten hans skulle gi beskyttelse mot trykkfall og omgi kroppen med en kunstig atmosfære. Linares utviklet riktignok først og fremst drakten sin til bruk under flygninger med luftballong i stratosfæren. Stratosfæren kan beskrives som et belte eller lag som omslutter jordkloden og strekker seg mellom 10 km og 50 km over jordoverflaten. Forholdene her oppe er tøffe for en menneskekropp: det er som kjent både lite oksygen og svært kaldt.

En prototype av Linares’ romdrakt, fra ca. 1935. (Kilde: Wikipedia)

I motsetning til grev Juan de la Cierva var Linares lojal mot den Den andre spanske republikken frem til sin død. Midt under borgerkrigen, i 1937, ble han til og med utnevnt til general. Etter krigen innehadde han ministerposter i flere spanske eksilregjeringer og tjenestegjorde endog som republikkens president mellom 1960 og 1962.

Ved utbruddet av den spanske borgerkrigen i 1936, bremset forskning og utvikling innen sivil luft- og romfart opp. Men også senere, under Franco, opplevde fagområdene forholdsvis trange tider.

I 1986 vedtok imidlertid Spanias parlament en ny kunnskapslov, som gjorde at mer ambisiøse forskningsmål og tilhørende ressurser kom på plass. Landet har etter hvert blitt en aktiv deltager i europeisk og internasjonal romfart og er blant annet fullverdig medlem i ESA, den europeiske romorganisasjonen.

ESA har i 2018 et budsjett på 5,6 milliarder euro. Gjennom sin deltagelse i ESA, mottar bedrifter i medlemsstatene, romrelaterte kontrakter for omtrent samme beløp som landet bidrar med til organisasjonen. Det gir ESA-landene muligheter til å utvikle teknologibedrifter i verdensklasse. Under den nye vitenskapsministereren, som jo har førstehåndserfaring fra rommet, skal det bli spennende å se hvordan Spania vil hevde seg på området.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                  www.Olivenogpoteter.blogspot.com

Send oss noen ord:        olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                    www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.